Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Tillegsopplysninger (historie- og språksyn)
mIngen redigeringsforklaring |
(Tillegsopplysninger (historie- og språksyn)) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Familien flyttet til Skien da Koht var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred|Aker]] (i dag Oslo). | Familien flyttet til Skien da Koht var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred|Aker]] (i dag Oslo). | ||
Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen og 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. | Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. | ||
Som historiker ble Koht etter hvert influert av marxismen, og la stor vekt på klassekampen som drivkraft for historisk endring. Samtidig var han sterkt nasjonalt orientert, preget som han var av unionsstridighetene som pågikk for fullt i hans oppvekst og ungdomstid. Hans store historiske visjon var at alle de store samfunnsklasser gjennom klassestriden dels hadde vunnet, dels stod for tur til å vinne rettmessig og likeverdig plass i det nasjonale fellesskapet. Det gjaldt først borgerskapet og bøndene mot det gamle aristokratiet og danskeveldet, så bøndene mot borgerskapet og embetsstanden, og til slutt arbeiderklassen i kamp mot kapitalismen for et (parlamentarisk-demokratisk) sosialistisk samfunn. I sitt politiske virke kan en si at han personlig engasjerte seg i to av disse samfunnsbevegelsene, for bøndene som tilhenger av Venstre i ungdommen, og for arbeiderklassen som sosialdemokrat fra ca. 1910. | |||
Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med [[Eivind Berggrav]] og [[Didrik Arup Seip]] en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen [[Østlandsk reisning]] (1916-1926). | |||
Koht flyttet i 1910 inn i den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' på [[Lysaker]] i Bærum (Fjellveien 2, ikke langt fra Nansens hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]). I følge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åsa og svigerfaren Martin Adolf Grude. | Koht flyttet i 1910 inn i den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' på [[Lysaker]] i Bærum (Fjellveien 2, ikke langt fra Nansens hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]). I følge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åsa og svigerfaren Martin Adolf Grude. | ||
| Linje 12: | Linje 16: | ||
Halvdan Koht meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911, og ble en ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av [[Trygve Lie]]. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. Kohts innsats som utenriksminister, både før og etter krigsutbruddet i 1940, har vært omdiskutert. | Halvdan Koht meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911, og ble en ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av [[Trygve Lie]]. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. Kohts innsats som utenriksminister, både før og etter krigsutbruddet i 1940, har vært omdiskutert. | ||
Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29). | Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29). | ||
I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev Bernt A. Nissen blant annet: | I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev Bernt A. Nissen blant annet: | ||