Halvdan Koht: Forskjell mellom sideversjoner

Halvdan Koht (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. okt. 2012 kl. 11:10

300 byte lagt til , 5. okt. 2012

Mellomlagring

Hans P. Hosar

Veiledere, Administratorer

9 032

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb høyre|Halvdan Koht.jpg|Halvdan Koht 1937. Foto: Harris & Ewing}}
+<onlyinclude>{{thumb høyre|Halvdan Koht.jpg|Halvdan Koht 1937. Foto: Harris & Ewing}}
-'''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 1873 død i Oslo 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Han var venstreorientert med sterke nasjonale føringer. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygårdsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940.
+'''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygårdsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940.</onlyinclude>
+== Familie ==
+Halvdan Koht var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Familien flyttet fra Tromsø til Skien da Halvdan var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred|Aker]] (i dag Oslo).
+Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer [[Karen Grude Koht|Karen Elisabeth Grude]] (1871–1960) fra [[Jæren]]. De fikk to barn, Åse (1905-1985) og Paul (1913-2002), førstnevnte seinere kjent som barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]], som var gift med [[Sigmund Skard]] (1903-1995).
+Halvdan Koht var morfar til [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936–), Norges første barneombud, og Torild Skard (1936-).
+Koht flyttet i 1910 inn i den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' på [[Lysaker]] i Bærum (Fjellveien 2, ikke langt fra Nansens hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]). I følge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åse og svigerfaren Martin Adolf Grude.
-sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936), og ble gift i 1898 med lærer Karen Elisabeth Grude (1871–1960) fra Jæren. Han var far til blant andre psykolog [[Åse Gruda Skard]] (1905–85), og morfar til [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936–), Norges første barneombud.
 {{thumb høyre| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|''Karistua'' i Fjellveien i Bærum var Halvdan Kohts hjem fra 1910. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
 {{thumb høyre| Halvdan Koht gravminne.jpg|Halvdan Koht er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
-Familien flyttet til Skien da Koht var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred|Aker]] (i dag Oslo).
 == Historikeren ==
@@ Linje 13: / Linje 20: @@
 == Lokalhistorisk engasjement ==
 == Språkpolitiker ==
 Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med [[Eivind Berggrav]] og [[Didrik Arup Seip]] en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen [[Østlandsk reisning]] (1916-1926).
-Koht flyttet i 1910 inn i den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' på [[Lysaker]] i Bærum (Fjellveien 2, ikke langt fra Nansens hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]). I følge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åsa og svigerfaren Martin Adolf Grude.
+== Arbeiderpartipolitiker ==
+Halvdan Koht meldte seg inn i [[Arbeiderpartiet]] i 1911, og ble en ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av [[Trygve Lie]]. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. Kohts innsats som utenriksminister, både før og etter krigsutbruddet i 1940, har vært omdiskutert.
-Halvdan Koht meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911, og ble en  ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av [[Trygve Lie]]. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. Kohts innsats som utenriksminister, både før og etter krigsutbruddet i 1940, har vært omdiskutert.
+== Forfatterskapet ==
+Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29).
-Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29).
-I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev Bernt A. Nissen blant annet:
+== Ettermæle ==
+I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev [[Bernt A. Nissen]] blant annet:
 {{sitat|Koht har hele sitt liv vært en stridsmann og sjelden på den mest populære side i striden. Det lå ikke for hans lynne å bøye unna. Han måtte ofte gå sine egne veier, og det ble skjebnesvangert for ham da han til slutt på sine eldre dager ble utenriksminister i Nygaardsvolds regjering. ... Skjult bak et undertiden steilt og reservert vesen lå hjertelaget og en personlig elskverdighet som ikke minst hans studenter med takknemlighet minnes.}}