Halvor Schou: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Halvor Arntzen Schou maleri.jpg| Maleri av Halvor Schou . Malt av Jo Bugge Piene (1913), kopi av original av Peter Nicolai Arbo (1879).}}  

'''[[Halvor Schou|Halvor Arntzen Schou]]''' (født 11. mai 1823, død 5. februar 1879) var industrimann. Han etablerte [[Hjula veveri]] og overtok også familiebedriften [[Schous bryggeri]], som faren hadde etablert, og ble dermed en av landets største industriledere. Schou var også mangeårig lokalpolitiker i [[Aker herred]].

Halvor Schou var sønn av kjøpmann og bryggerieier [[Christian Julius Schou (1792-1874)]] og Birgitte Halvordine Ramm (1796–1877), og ble gift i 1852 i Aker med Anna Cecilie Crowe (1829-1914). Han var far til  [[Christian Julius Schou (1854-1909]] og [[Olaf Fredrik Schou]] (1861-1925), farfar til [[Christian Julius Schou (1888-1955)]] og svoger til [[Oluf Nicolai Roll]] (1818-1906).  

Halvor Schou gikk på [[Oslo katedralskole|katedralskolen i Christiania]]der, men avsluttet skolegangen før examen artium. 17 år gammel i 1840 reiste han til Lübeck for å gå på handelsskole. Han var i Tyskland til 1842, og etter hjemkomsten arbeidet han for faren.  

Schou startet egen virksomhet i form av et lite veveri i Brenneribakken i Christiania i 1849. I 1854 startet han byggingen av et nytt og større veveri ved Hjulafossen i Akerselva, [[Hjula veveri]].  Bygningene ble oppført av svogeren [[Oluf Nicolai Roll]], den senere havnedirektøren. 1863 startet Schou også  Hjula Klædesfabrik, en ullvarefabrikk med spinneri og veveri, i bygningene ved siden av bomullsveveriet.

Hjula veveri la ned produksjonen i 1957 og ble deretter et rent eiendomsselskap. Det er fortsatt i familiens eie. Fabrikkbygningen ble ødelagt av brann 1971, men ble gjenoppbygd.

Halvor Schou var bosatt på [[Sinsen gård]] i [[Aker kommune]], som faren hadde kjøpt av Staten i 1834.

{{thumb høyre| Halvor Schou nekrolog Aftenposten 1879.JPG| Faksimile fra Aftenposten 6. februar 1879: Utsnitt av nekrolog over Halvor Schou.}}

I en nekrolog i Aftenposten 10. februar 1879 sto det blant annet:

{{sitat|Budskapet om fabrikeier Halvor Schous dødlige afgang igaar eftermiddag efter flere aars tiltagende sygelighed vil visselig blive modtaget med dyb vedmod i videre kredse.  Om Schous personlighed og optræden saavel i privatlivet som i forretninger, kan man neppe benytte en bedre betegnelse, and at han var gentleman i sin hele færd og anvendte paa en maade, som fortjener efterlignelse, sin ved egen dygtighed erhvervede store formue. … Havor Schou var efter sin faders død vistnok landets største forretningsmand, og anføre som et exempel paa, hva dygtighed og vindskibelighed  i enkelte mænds levetid kan bringe det til ogsaa i vore forholdsvis smaa forholde, at han i skatteligningen fandtes opført med den hos os hidtil uhørt høie indtægt af 100 indt 120,000 Spd aarlig.}}

Halvor Schou og kona er gravlagt ved siden av sine Schous foreldre på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er i dag vanskelig lesbart.

Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1868.