Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Litteratur
(→Moderne tid: bytter ut overskrift) |
|||
| (36 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb høyre|Flyfoto Hamar.jpg|Hamar sett fra lufta.|Jon Christian Fjellestad (2009)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by på [[Hedmarken]] i [[Innlandet fylke]] og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude> | |||
| | |||
| | |||
| | |||
}} | |||
<onlyinclude>'''[[ | |||
==Middelalderen== | |||
{{utdypende artikkel|Hamarkaupangen}} | {{utdypende artikkel|Hamarkaupangen}} | ||
| Linje 23: | Linje 8: | ||
<onlyinclude>Hamar er nevnt som kaupang midt på [[1000-tallet]]. Da [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] ble [[erkebiskop|erkebispesete]] i [[1152]] eller [[1153]], ble Hamar samtidig nytt [[biskop|bispesete]]. Byen var bispesete fram til [[1537]], da biskop [[Biskop Mogens av Hamar|Mogens]] ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot [[reformasjonen]]. [[Hamar bispedømme]] ble lagt under [[Oslo bispedømme]], og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til [[lensherre]]residens, ble sprengt av svenskene i [[1567]], forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus. </onlyinclude> | <onlyinclude>Hamar er nevnt som kaupang midt på [[1000-tallet]]. Da [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] ble [[erkebiskop|erkebispesete]] i [[1152]] eller [[1153]], ble Hamar samtidig nytt [[biskop|bispesete]]. Byen var bispesete fram til [[1537]], da biskop [[Biskop Mogens av Hamar|Mogens]] ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot [[reformasjonen]]. [[Hamar bispedømme]] ble lagt under [[Oslo bispedømme]], og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til [[lensherre]]residens, ble sprengt av svenskene i [[1567]], forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus. </onlyinclude> | ||
==Kjøpstadsrettigheter i 1849== | |||
{{thumb høyre|Hamar - Lindahl - 1892.jpg|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg|Østre Torg.{{byline|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | |||
Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte Staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til Staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink. | Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte Staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til Staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink. | ||
Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris. | Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris. | ||
Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001, oppslagsord «Enggata».</ref> | |||
== 1900-tallet == | |||
I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]]. | |||
I [[1992]] ble Hamar og [[Vang i Hedmark|Vang]] slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, [[Einar Busterud (1953–)|Einar Busterud]], initiativ til å starte opp [[By- og bygdelista (Hamar)|By- og bygdelista]], og i [[1999]] ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i [[2011]]. Han var også ordfører 2015–2023. | |||
== Personer fra Hamar og Vang == | |||
* [[Widar Aspeli]], forfatter. | |||
* [[Øivind Bergh]], mangeårig leder for Kringkastingsorkesteret. | |||
* [[Lilly Bølviken]], Norges første kvinnelige høyesterettsdommer, bosatt på Hamar 1945-52. | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Kart over Hamar 1848.png|Kart over Hamar fra 1848, ett år før byen ble grunnlagt. Kartet viser de planlagte kvartalene og de fem plassene i området. | |||
Fil:Bykart 1902.jpg|Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878. | |||
Fil:Hamars vennskapsbyer.JPG|Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer. | |||
</gallery> | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | * Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | ||
* {{kartverket|130698}} | |||
[[Kategori:Hamar kommune| ]] | [[Kategori:Hamar kommune| ]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.79453|N|11.06792|Ø}} | |||