Hamar katedralskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 31. okt. 2017 kl. 11:59 av Kallrustad (samtale | bidrag) (om gymnassamfunnet)
Hopp til navigering Hopp til søk
Plakett som viser hvor katedralskolen på Domkirkeodden lå.
Foto: Aslak Kittelsen (2012).

Hamar katedralskole, som i likhet med andre katedralskoler gjerne kalles «Katta», er i dag en videregående skole. Skolens historie strekker seg tilbake til 1153 da kardinal Nicolaus Brakespear, senere pave Hadrian IV, grunnla Hamar bispedømme og katedralskolen. Den het opprinnelig Scola Cathedralis Hamarensis. Skolen ble lagt ned i 1602, etter at Hamar hadde mista status som bispesete ved reformasjonen. Først i 1876 ble det oppretta et nytt gymnas, med navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse, og i 1936 fikk den navnet Hamar katedralskole.

I rundt 90 år, fra 1881 til tidlig på 1970-tallet, hadde skolen sitt eget gymnassamfunn, nemlig Fram.

Den eldre katedralskolen

Da kardinal Brakespear var i Norge for å opprette erkesetet i Nidaros oppretta han også Hamar bispedømme og katedralskoler i bispebyene. De fem skolene var et stort løft for utdanningsvesenet i Norge.

Vi vet lite om de første 180 årene på Hamar katedralskole. Den første skolemesteren vi kjenner navnet på er nevnt som Andres Skulemeistare i et diplom fra 1333. Vi vet at flere av lærerne kom fra andre land, og kildene viser også at elever fra Hamar reiste ut for å studere. Vi finner i protokollene fra europeiske universitet navn som Johannes Hamaren de Norvegia (Leipzig 1426), Thorlauus Thorderi de Hamaria (Rostock 1460) og Olaus Martini Norwegianus Hammarensis (København 1580).

Vi har en beskrivelse av middelalderskolen i Hamarkrøniken. Det fortelles at man kunne gå under tak fra kirkegårdsporten ved Hamardomen til skolen, som sto delvis inne på kirkegårdstomta sør for domkirken. Den hadde murte kjellere og flotte rom. En plass på skolen kosta åtte skilling for ett års kost. Mange borgere klarte ikke å betale dette i rede penger, men skolen tok også imot betaling i varer.

Ved reformasjonen ble Hamar bispedømme lagt under Oslo bispestol. Skolen ble allikevel opprettholdt, og skulle brukes til å spre den lutherske læren. Hamardomen begynte raskt å forfalle etter at den ble «degradert». Den var ikke engang soknekirke, bare et slags kapell for skolen og byen. I 1567 ble katedralen og byen rasert av svenske tropper. Elever fra katedralskolen skal ha angrepet ei gruppe svenske soldater som feira seieren.

I juli 1584 ble skolen flytta til Vang kommune, fordi det ikke lenger var noen kirke på Hamar. Den skal ha ligget rett ved Vang kirke, trolig på Dystingbo. På det tidspunktet var det bare 26 elever på skolen. I 1602 ble den så nedlagt, og elevene ble overført til Oslo katedralskole.

Den yngre katedralskolen

I 1849 fikk Hamar igjen status som kjøpstad, og byen begynte å vokse igjen. Det ble oppretta en allmueskole i 1852 og en pikeskolen i 1854, men man hadde ikke noe gymnas. I 1861 kom en borgerskole, som senere ble middelskole. Den lå ved Vestre torg. Første i 1876 ble den utvida til gymnas, og fikk navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse. Det var navnet fram til 1936, da man valgte å ta i bruk navnet Hamar katedralskole.

De to første årene var den en ren gutteskole. I 1878 ble Marie Holck første kvinne som tok middelskoleeksamen på Hamar, og høsten 1885 kom Anna Ree fra Stange inn på gymnaset. Hun fikk aldri mulighet til å fullføre, for våren 1886 døde hun av hjernehinnebetennelse. Neste kvinne ut, Hanna Østbye ble advart om at Anna Ree hadde overanstrengt seg og dødd; mange mente nok at videregående opplæring var for mye for kvinner. Men Østbye fullførte og avla examen artium i 1891.

Rundt århundreskiftet ble skolen sett på som et støttepunkt for den politiske konservatismen i mjøsbyen. Venstrebevegelsen hadde på sin side Sagatun folkehøgskole.

I 1915 ble skolen utvida med sidefløyer etter at elevtallet hadde vokst. Veksten skjøt ytterligere fart etter andre verdenskrig, og i 1962 var elevtallet oppe i 200 elever fordelt på 40 klasser. Det var omkring 70 lærere ved skolen. Undervisninga måtte fordeles på formiddag, ettermiddag og kveldstid for å få plass til alle. I 1964 begynte prosessen med å få ny skolebygning på Lille Ajer, og i 1974 var alle over i den og bygningen på Vestre torg ble revet. Samme år var det en skolereform der de fleste gymnas måtte endre navn, men katedralskolene fikk av historiske årsaker lov til å beholde navna sine.

I 2004 ble Hamar katedralskole slått sammen med Ajer videregående skole. Katedralskolen hadde da bare studieforberedende opplæring, mens Ajer hadde både studieforberedende og yrkesfaglige linjer. I 2006 ble også Ankerskogen videregående skole en del av katedralskolen. Et nytt skolebygg ble påbegynt i 2007, og høsten 2008 ble de tre skolene samla under ett tak. Dermed ble katedralskolen den største videregående skolen i Hedmark, med plass til 1440 elever og 210 ansatte (2010).

Rektorer

Lærere

Litteratur