Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(Arkivportalen, råtekst) |
(formatering) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hamar offentlige skole for døve]]''', også kalt ''Hamar døvstummeinstitutt'' og ''Hamar døveskole'', var i virksomhet fra 1882 til 1936. | |||
Skolen startet opp 15. april 1882. «Institutet begyndte sin virksomhet på Sagatun den 15de April d. a. Institutet, der er et internat eksternat, er sundt og venligt beliggende i Hamar bys umeddelbare nærhed. Skolen har serskilt gynmastikbygning og stort åbent gårdsrum», står det i bestyrerens første årsberetning for Hamar døvstummeinstitutt. Den første bestyreren het [[Elias Hansen Hofgård]], og han startet i 1882 med 8 elever. | |||
Hamar | Staten tok over driften i 1897 med Hofgård som bestyrer. Samtidig ble driften omorganisert, og bare de svakeste elevene fikk plass i skolen på [[Hamar]]. Dette var de såkalte C- og D- elever. A- og B- elevene ble sendt til en av de tre andre døveskolene i landet, [[Trondheim døveskole|Trondheim]] (1825), [[ døveskole|Kristiania]] (1848) og [[Holmestrand døveskole|Holmestrand]] (1881). I 1916 bestemte [[Stortinget]] at døveskoleelevene i landet skulle samles i to skoler, i Trondheim og i en ny skole i hovedstaden. | ||
Ingenting skjedde før i 1933 da det ble besluttet at skolen i Hamar skulle flyttes til Oslo eller Holmestrand. Skolen ble flyttet til Holmestrand i 1936. [[Hamar kommune]] kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på [[Hamar sykehus]], men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert til [[Statsarkivet i Hamar]] umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet. |