Handspikvegen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Eit alternativ har vore ein sommarveg på bakken over Handspiki. Selskapet [[Brevegen|A/L Brevegen]] tok i 1960-åra initiativet til ein bompengefinansiert veg, og [[Kristen Bakken]] fekk til ei synfaring sommaren 1966. Overslaget lydde på anleggskostnader på 3,5 mill kr for den 24 km lange vegen frå Fåbergstølen til Mysubytta i Skjåk. Interimstyret i det planlagde selskapet ''A/L Handspikvegen'' fekk inn nær 1,6 mill kr i aksjekapital og lånetilsegn frå private og kommunar, men selskapet fekk avslag på søknaden til [[Distriktenes utbyggingsfond]] om eit lån på 2 mill kr.  
Eit alternativ har vore ein sommarveg på bakken over Handspiki. Selskapet [[Brevegen|A/L Brevegen]] tok i 1960-åra initiativet til ein bompengefinansiert veg, og [[Kristen Bakken]] fekk til ei synfaring sommaren 1966. Overslaget lydde på anleggskostnader på 3,5 mill kr for den 24 km lange vegen frå Fåbergstølen til Mysubytta i Skjåk. Interimstyret i det planlagde selskapet ''A/L Handspikvegen'' fekk inn nær 1,6 mill kr i aksjekapital og lånetilsegn frå private og kommunar, men selskapet fekk avslag på søknaden til [[Distriktenes utbyggingsfond]] om eit lån på 2 mill kr.  


I 1970- og 80-åra var spørsmålet om Handspikvegen særleg knytt til planane for kraftutbygginga i Breheimen. Det enda sist i 80-åra med [[Jostedal kraftverk]], som var ei redusert utbygging i høve til dei mest omfattande planane. I diskusjonen om utbygginga vart det hevda at det største utbyggingsalternativet ville sikra bygging av Handspikvegen. Med anleggsvegen opp til [[Styggevatnet]] står det att ein veglaus strekning på kring 10 km i luftline.
I 1970- og 80-åra var spørsmålet om Handspikvegen særleg knytt til planane for [[Breheimenutbygginga|kraftutbygginga i Breheimen]]. Det enda sist i 80-åra med [[Jostedal kraftverk]], som var ei redusert utbygging i høve til dei mest omfattande planane. I diskusjonen om utbygginga vart det hevda at det største utbyggingsalternativet ville sikra bygging av Handspikvegen. Med anleggsvegen opp til [[Styggevatnet]] står det att ein veglaus strekning på kring 10 km i luftline.


Etter år 2000 kom det eit nytt initiativ frå reiselivsinteresser i Sogn for å få realisert vegen. Skepsis på [[Skjåk]]-sida gjorde at [[Luster kommune]] ikkje gjekk vidare med planane. Siste kapittel om Handspikvegen vart truleg skrive med opprettinga av [[Breheimen nasjonalpark]] (2009) som også dekkjer Handspiki-området. I verneprosessen var det knapt nokon som tok til orde for å gjere det mogleg å byggje Handspikvegen i framtida.  
Etter år 2000 kom det eit nytt initiativ frå reiselivsinteresser i Sogn for å få realisert vegen. Skepsis på [[Skjåk]]-sida gjorde at [[Luster kommune]] ikkje gjekk vidare med planane. Siste kapittel om Handspikvegen vart truleg skrive med opprettinga av [[Breheimen nasjonalpark]] (2009) som også dekkjer Handspiki-området. I verneprosessen var det knapt nokon som tok til orde for å gjere det mogleg å byggje Handspikvegen i framtida.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer