Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 16: | Linje 16: | ||
== Politiske haldningar og sosialt engasjement == | == Politiske haldningar og sosialt engasjement == | ||
Hanna Castberg kan seiast å ha hatt ein tungtvegande sosialradikal og venstrenasjonalistisk ideologisk ballast med frå heimen og familien, ein ballast som ho sjølv i høg grad bidrog til overfor andre ledd og yngre delar av familien. Faren var stortingsmann for (radikale) Venstre i fleire periodar mellom 1876-1888, venstreordførar i Skien, medskipar og redaktør for venstreavisa Varden frå 1875. Bror til Hanna, Johan Castberg. Både Johan Castberg og broren Torgrim var gifte med døtrer av folkehøgskulepioneren [[Herman Anker]]. Ei tredje syster i den familien var kvinnesaksforkjemparen og sosialpoltikaren [[Katti Anker Møller]]. | Hanna Castberg kan seiast å ha hatt ein tungtvegande sosialradikal og venstrenasjonalistisk ideologisk ballast med frå heimen og familien, ein ballast som ho sjølv i høg grad bidrog til overfor andre ledd og yngre delar av familien. Faren var stortingsmann for (radikale) Venstre i fleire periodar mellom 1876-1888, venstreordførar i Skien, medskipar og redaktør for venstreavisa Varden frå 1875. Bror til Hanna, Johan Castberg. Både Johan Castberg og broren Torgrim var gifte med døtrer av folkehøgskulepioneren [[Herman Anker]]. Ei tredje syster i den familien var kvinnesaksforkjemparen og sosialpoltikaren [[Katti Anker Møller]]. | ||
Hanna Castberg var aller mest oppteken av sosialpolitiske saker i tida, så som bustadspørsmålet for arbeidarklassen, barnestell, sinnsjukeomsorg, forbod mot nattarbeid for kvinner, skilsmissespørsmålet med mykje meir. Måten ho arbeidde på var gjennom pressa, ved foredragsturnear og i organisasjonssamanheng. Ho var t.d. leiar i [[Kvindernes Landsboligraad]]. | |||
== Forfattar og journalist == | == Forfattar og journalist == | ||
Som skrivande menneske har Hanna Castberg sett djupast spor etter seg i press, særleg i Dagbladet og Social-Demokraten/Arbeiderbladet. Ho skreiv tre skodespel som vart utgjevne i 1920-åra. ''Dommen - to skuespill'' (1922), ''Brødre'' (1924) og ''Dei utstøytte'' (1925). Det siste vart stet opp ved [[Det Norske Teateret]] det same året som Hanna Castberg døydde. | Som skrivande menneske har Hanna Castberg sett djupast spor etter seg i press, særleg i Dagbladet og Social-Demokraten/Arbeiderbladet. Ho skreiv tre skodespel som vart utgjevne i 1920-åra. ''Dommen - to skuespill'' (1922), ''Brødre'' (1924) og ''Dei utstøytte'' (1925). Det siste vart stet opp ved [[Det Norske Teateret]] det same året som Hanna Castberg døydde. |