Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
(Litt redigering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 17: | Linje 17: | ||
Det første feltarbeidet ho gjorde var noko tidlegare, i 1907. Då var ho med på ekspedisjonen til oseanografen Albert I av Monaco til [[Svalbard]]. Ho var den einaste kvinnelege deltakaren, men ser ut til å vorte teken på alvor, for ho vart rodd i land med telt, privant og botanisérkasse – og eit gevær om det skulle kome isbjørn. Året etter drog ho åleine til Svalbard for å fotografere for bokverket om ekspedisjonen. Ho etterlet seg ein stor plantesamling frå somrane på Svalvard, og tok nokre av de første fargebileta av arktisk flora. Boka ''Observations botaniques'' kom i populærutgåva ''Svalbards flora'' i 1927, og var den første floraen for øygruppa.</onlyinclude> | Det første feltarbeidet ho gjorde var noko tidlegare, i 1907. Då var ho med på ekspedisjonen til oseanografen Albert I av Monaco til [[Svalbard]]. Ho var den einaste kvinnelege deltakaren, men ser ut til å vorte teken på alvor, for ho vart rodd i land med telt, privant og botanisérkasse – og eit gevær om det skulle kome isbjørn. Året etter drog ho åleine til Svalbard for å fotografere for bokverket om ekspedisjonen. Ho etterlet seg ein stor plantesamling frå somrane på Svalvard, og tok nokre av de første fargebileta av arktisk flora. Boka ''Observations botaniques'' kom i populærutgåva ''Svalbards flora'' i 1927, og var den første floraen for øygruppa.</onlyinclude> | ||
I 1915 vart ho universitetstipendiat i botanikk. Ho nytta tidleg kvantitative metodar i studiane, etter inspirasjon frå den danske botanikaren C.C. Raunkiær. I 1920 gav ho ut ''Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske Norge'', ei oppsummering på 260 sider av åtte års feltarbeid. I likskap med søstera Thekla Resvoll hadde ho med seg kjærleiken til fjellheimen frå dei første åra i Vågå. | I 1915 vart ho universitetstipendiat i botanikk. Ho nytta tidleg kvantitative metodar i studiane, etter inspirasjon frå den danske botanikaren C.C. Raunkiær. I 1920 gav ho ut ''Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske Norge'', ei oppsummering på 260 sider av åtte års feltarbeid. I likskap med søstera Thekla Resvoll hadde ho med seg kjærleiken til fjellheimen frå dei første åra i Vågå. | ||
Ho vart dosent i plantegeografi ved Universitetet i Kristiania i 1921, og hadde den stillinga til ho gjekk av for aldersgrensa i 1938. | Ho vart dosent i plantegeografi ved Universitetet i Kristiania i 1921, og hadde den stillinga til ho gjekk av for aldersgrensa i 1938. | ||
I 1938 vart ho medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], der søstera Thekla i 1923 hadde vorte det tredje kvinnelege medlemmet. | |||
== Naturvernar == | |||
I 1930-åra skreiv Resvoll-Holmsen artikkelen ''Om betydningen av det uensartede i våre skoger'', og med det vart ho ein av dei første som sette fokus på kor viktig det biologiske mangfaldet er. Ho kjempa for at ikkje den naturlege [[bjørke]]skogen skulle erstattast av [[gran]], og hamna difor i ein langvarig krig med skogbrukarane. | |||
Frå 1928 til 1931 var ho redaksjonssekretær, og i praksis redaktør, for tidsskriftet ''[[Norge (tidsskrift)|Norge]]''. Ho sat i styret for [[Østlandske kretsforening for Naturfredning i Norge]] frå 1924 til 1940. Dette var ein av våre første miljøorganisasjonar. Saman med geologen [[Adolf Hoel]] fekk ho på plass den første naturfredinga på Svalbard. Ho engasjerte seg òg sterkt i kampen for å berge [[Sjoavassdraget]] og [[Gjende]]. I naturvernkretsar er ho kjend som Noreg sin første «grønnstrømpe». | Frå 1928 til 1931 var ho redaksjonssekretær, og i praksis redaktør, for tidsskriftet ''[[Norge (tidsskrift)|Norge]]''. Ho sat i styret for [[Østlandske kretsforening for Naturfredning i Norge]] frå 1924 til 1940. Dette var ein av våre første miljøorganisasjonar. Saman med geologen [[Adolf Hoel]] fekk ho på plass den første naturfredinga på Svalbard. Ho engasjerte seg òg sterkt i kampen for å berge [[Sjoavassdraget]] og [[Gjende]]. I naturvernkretsar er ho kjend som Noreg sin første «grønnstrømpe». | ||
==Kilder== | ==Kilder== |