4 019
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Knudtzon ble en av de mest betydelige menn også innen byens offentlige liv. Fra 1789 var han viseborgermester og 1802–06 borgermester. I nødsårene under krigen 1807–14 deltok han i arbeidet med å skaffe korn til byen, og 1810 ble han medlem av en provideringskommisjon for Trondhjems stift. Han var aktiv i de politiske begivenheter i 1814 og involvert i planene om en norsk riksbank; fra 1818 var han medlem av representantskapet i Norges Bank. Han ble valgt som representant til det første overordentlige Storting høsten 1814 og var medlem av den deputasjon som i november/desember samme år reiste til Stockholm for å meddele Karl 13 at han var valgt til norsk konge. | Knudtzon ble en av de mest betydelige menn også innen byens offentlige liv. Fra 1789 var han viseborgermester og 1802–06 borgermester. I nødsårene under krigen 1807–14 deltok han i arbeidet med å skaffe korn til byen, og 1810 ble han medlem av en provideringskommisjon for Trondhjems stift. Han var aktiv i de politiske begivenheter i 1814 og involvert i planene om en norsk riksbank; fra 1818 var han medlem av representantskapet i Norges Bank. Han ble valgt som representant til det første overordentlige Storting høsten 1814 og var medlem av den deputasjon som i november/desember samme år reiste til Stockholm for å meddele Karl 13 at han var valgt til norsk konge. | ||
Knudtzon var også interessert i kultur og vitenskap. Da det 1778 ble besluttet å bruke av avdøde kjøpmann Hilmar Meinckes etterlatte formue til å opprette Den borgerlige Realskole i Trondheim, ble Knudtzon medlem av skolens første direksjon fra 1783 og satt der til 1806. Han opprettet også et gavelegat til fordel for realskolen, og skolens regnskapsførsel foregikk i mange år ved Knudtzons kontor. Han ytet dessuten økonomiske bidrag til opprettelsen av Universitetet i Christiania i 1811. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1788. | Knudtzon var også interessert i kultur og vitenskap. Da det 1778 ble besluttet å bruke av avdøde kjøpmann Hilmar Meinckes etterlatte formue til å opprette Den borgerlige Realskole i Trondheim, ble Knudtzon medlem av skolens første direksjon fra 1783 og satt der til 1806. Han opprettet også et gavelegat til fordel for realskolen, og skolens regnskapsførsel foregikk i mange år ved Knudtzons kontor. Han ytet dessuten økonomiske bidrag til opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Christiania) i 1811. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1788. | ||
Hans Knudtzon fikk flere utmerkelser for sin samfunnsinnsats. Han fikk rangtittelen justisråd 1802 og ble etatsråd 1807. To år senere ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, og 1815 ble han ridder av den svenske Nordstjärneordenen. | Hans Knudtzon fikk flere utmerkelser for sin samfunnsinnsats. Han fikk rangtittelen justisråd 1802 og ble etatsråd 1807. To år senere ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, og 1815 ble han ridder av den svenske Nordstjärneordenen. | ||