Skribenter
87 027
redigeringer
Hans Ditlev Franciscus von Linstow (vis kilde)
Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 21:25
, 20. jan. 2021→Karriere
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene [[1822]]–[[1840]] i bygningslære ved [[Den kongelige tegneskole]] i Christiania. | Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene [[1822]]–[[1840]] i bygningslære ved [[Den kongelige tegneskole]] i Christiania. | ||
{{thumb|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg|Linstows plan for å knyttet [[Det kongelige slott]] til byen}} | {{thumb|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg|Linstows plan for å knyttet [[Det kongelige slott]] til byen}} | ||
Linstow og [[Christian H. Grosch]] var sentrale i utforming av den unge hovedstaden [[Oslo|Christiania]]. I [[1823]] fikk han oppdraget med å tegne [[Det kongelige slott]] i [[Oslo|Christiania]] og var med på å utforme [[Slottsparken]], herunder tegnet | Linstow og [[Christian H. Grosch]] var sentrale i utforming av den unge hovedstaden [[Oslo|Christiania]]. I [[1823]] fikk han oppdraget med å tegne [[Det kongelige slott]] i [[Oslo|Christiania]] og var med på å utforme [[Slottsparken]] sammen med [[Martin Mortensen]], herunder tegnet Linstow [[Garden]]s vaktstue. Han hjalp også vennen [[Henrik Wergeland]] med byggingen av [[Grotten]]. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i [[1838]] fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]]. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] . | ||
Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige [[Brannen i Grue kirke]]) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.<ref name=nkl /> I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede kirker]] i Agder ble oppført etter Linstows tegninger. | Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige [[Brannen i Grue kirke]]) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.<ref name=nkl /> I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede kirker]] i Agder ble oppført etter Linstows tegninger. | ||
På oppfordring fra [[ | På oppfordring fra [[J.C. Dahl]] kom [[Heinrich Ernst Schirmer]] til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent. | ||
I [[1885]] ble [[Linstows gate (Oslo)|Linstows gate]] i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Denne går fra [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] til [[Sven Bruns gate]]. | I [[1885]] ble [[Linstows gate (Oslo)|Linstows gate]] i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Denne går fra [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] til [[Sven Bruns gate]]. | ||