Hans Fredrik Giæver: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tillegg.)
m (Galleri)
(29 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hans_Fredrik_Giaever.jpg|Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hans_Fredrik_Giaever.jpg|Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad.}}
'''Hans Fredrik Joakimsen Giæver''' ([[16. september]] [[1843]], død [[5. oktober]] [[1905]]), født i [[Tromsø]], drev handel, [[gjestgiveri]] og jordbruk i [[Harstadhamn]]. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Buch (1850-1905).
'''[[Hans Fredrik Giæver|Hans Fredrik Joakimsen Giæver]]''' (født [[16. september]] [[1843]] i [[Tromsø]], død [[5. oktober]] [[1905]]) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i [[Harstadhamn]]. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor [[Halvdan Koht]]. </onlyinclude>
</onlyinclude>
[[Fil:Giæver, Hans Fredrik.jpg|miniatyr|En noe tilårskommenn handelsmann Giæver]]
Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1876 og hadde ryddet jordbruksareal i området nedenfor [[Harstad kirke]], [[Harstad Stadion]] og [[Parken]]. Der drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med [[Jens Holmboe]], og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling.
<onlyinclude>Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der [[Harstad kirke]], [[Harstad Stadion]] og [[Parken (Harstad)|Parken]] langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]], og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. </onlyinclude>


I [[1904]], året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av [[Harstad Sparebank]].
<onlyinclude>I [[1903]] ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet [[Haalogaland]], som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. </onlyinclude> Og i [[1904]], året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av [[Harstad Sparebank]]. Giæver var videre en av grunnleggerne av [[Harstad Handelsstands Forening]] og dessuten foreningens første formann. Han var også kulturinteressert, og var blant annet aktiv sanger i [[Harstad Mandssangforening]], koret som var en forløper for [[Harstad Mandskor]] i 1890-åra.
<gallery>
Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg|Giæver ble foreslått på første-plass som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903.
</gallery>
Hovedhuset som Giæver bygde i 1891 fikk seinere adresse Strandgata 30. Han stort fjøs ved hovedhuset og også eiendom i [[Skaret]], hvor han hadde sommerfjøs for 30 dyr. Et stabbur på [[Giævergården]] ble forsøkt tatt vare på som fornminne og flyttet til området ved [[Harstad Stadion]]. Her stod det for rov og ran og tjente til provisorisk klubbhus for idretten en tid før det forsvant ca. [[1950]]. Fjøset ble revet på 1960-tallet.


Hovedhuset som Giæver bygde i 1891 fikk seinere adresse Strandgata 30, men fjøset ble revet. Han hadde også eiendom i [[Skaret]], hvor han hadde [[sommerfjøs]] for 30 dyr. Et [[stabbur]] på [[Giævergården]] ble forsøkt tatt vare på som fornminne og flyttet til området ved [[Harstad Stadion]]. Her stod det for rov og ran og tjente til provisorisk [[klubbhus]] for [[idretten]] en tid før det forsvant ca. [[1950]].
Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende [[politiker]] og forretningsmann sammen med [[Rikard Kaarbø]]. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det ble strid om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele [[Hamnneset]], og selv om Kaarbøs kai på [[Klubbneset]] var byens eneste kai som kunne ekspedere dampskip, hadde kommunen arbeidet for å få lagt en kommunal dampskipskai til Hamnneset i konkurranse med [[Rikard Kaarbøs kai]]. Dette ble kjent som [[Kaistriden i Harstad 1908-1913|Kaistriden i Harstad]].


<onlyinclude>Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende [[politiker]] og forretningsmann sammen med [[Rikard Kaarbø]]. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det nærmest ble en familiefeide om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele [[Hamnneset]], og selv om [[Kaarbøs kai]] på [[Klubbneset]] ble regnet som byens hovedkai, hadde Giæver arbeidet for å få kaia til Hamnneset i konkurranse med Kaarbøs kai. Dette ble kjent som [[kaistriden i Harstad]].</onlyinclude>
Den 27. desember [[1907]] kjøpte [[Harstad kommune]] hele eiendommen [[Harstadhamn]] av Hans Fredrik Giævers dødsbo. Eiendommen utgjorde da en tredel av hele byens areal og ga store muligheter for byutvikling i kommunal regi.


Familiens gravsted er på [[Tofta]].
Giæver-familiens gravsted er på [[Tofta]] gravlund.


== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]]''. Harstad 1990.
*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]]''. Harstad 1990.
*Harstad Meieri: ''100 år for Bønder og Byfolk. Harstad 1994.''
*[[Harstad meieri]]: ''100 år for Bønder og Byfolk. Harstad 1994.''
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad.'' Harstad 2007.
*{{hbr1-1|pf01037548005842|Hans Fredrik Giæver}}


{{F1}}
{{DEFAULTSORT:Giæver, Hans Fredrik}}
{{DEFAULTSORT:Giæver, Hans Fredrik}}
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jordbruksingeniører]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[kategori:Korsangere]]
[[Kategori:Fødsler i 1843]]
[[Kategori:Fødsler i 1843]]
[[Kategori:Dødsfall i 1905]]
[[Kategori:Dødsfall i 1905]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Forside 1905]]

Sideversjonen fra 28. jun. 2020 kl. 10:08

Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad.

Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht.

En noe tilårskommenn handelsmann Giæver

Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling.

I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. Og i 1904, året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av Harstad Sparebank. Giæver var videre en av grunnleggerne av Harstad Handelsstands Forening og dessuten foreningens første formann. Han var også kulturinteressert, og var blant annet aktiv sanger i Harstad Mandssangforening, koret som var en forløper for Harstad Mandskor i 1890-åra.

Hovedhuset som Giæver bygde i 1891 fikk seinere adresse Strandgata 30. Han stort fjøs ved hovedhuset og også eiendom i Skaret, hvor han hadde sommerfjøs for 30 dyr. Et stabbur på Giævergården ble forsøkt tatt vare på som fornminne og flyttet til området ved Harstad Stadion. Her stod det for rov og ran og tjente til provisorisk klubbhus for idretten en tid før det forsvant ca. 1950. Fjøset ble revet på 1960-tallet.

Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende politiker og forretningsmann sammen med Rikard Kaarbø. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det ble strid om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele Hamnneset, og selv om Kaarbøs kai på Klubbneset var byens eneste kai som kunne ekspedere dampskip, hadde kommunen arbeidet for å få lagt en kommunal dampskipskai til Hamnneset i konkurranse med Rikard Kaarbøs kai. Dette ble kjent som Kaistriden i Harstad.

Den 27. desember 1907 kjøpte Harstad kommune hele eiendommen Harstadhamn av Hans Fredrik Giævers dødsbo. Eiendommen utgjorde da en tredel av hele byens areal og ga store muligheter for byutvikling i kommunal regi.

Giæver-familiens gravsted er på Tofta gravlund.

Kilder