Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(enkeltverk med anførselstegn, samlinger i kursiv) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2005}} | {{thumb|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2005}} | ||
'''[[Hans Gude (1825–1903)|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med [[Adolph Tidemand (1814–1876)|Adolph Tidemand]]. Dette gjelder blant annet | '''[[Hans Gude (1825–1903)|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med [[Adolph Tidemand (1814–1876)|Adolph Tidemand]]. Dette gjelder blant annet «[[Brudeferden i Hardanger]]», som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Linje 40: | Linje 40: | ||
Fra 1862 til 1864 holdt han til i Bettws-y-Coed i [[Wales]], et område som hadde tiltrukket seg flere landskapsmalere. Bakgrunnen for at han havna der var dels personlige konflikter i Düsseldorf, og dels frykt for at det skulle gå rutine i hans arbeid. I [[Storbritannia]] lyktes han ikke med å etablere seg slik han hadde gjort i Tyskland. Royal Academy i [[London]] antok ikke hans bilder, og det britiske publikum var ikke kjøpevillige. Oppholdet i Wales var allikevel ikke bortkasta, for Gude utvikla seg videre som maler i denne situasjonen hvor han kunne fokusere bare på sitt eget arbeid. | Fra 1862 til 1864 holdt han til i Bettws-y-Coed i [[Wales]], et område som hadde tiltrukket seg flere landskapsmalere. Bakgrunnen for at han havna der var dels personlige konflikter i Düsseldorf, og dels frykt for at det skulle gå rutine i hans arbeid. I [[Storbritannia]] lyktes han ikke med å etablere seg slik han hadde gjort i Tyskland. Royal Academy i [[London]] antok ikke hans bilder, og det britiske publikum var ikke kjøpevillige. Oppholdet i Wales var allikevel ikke bortkasta, for Gude utvikla seg videre som maler i denne situasjonen hvor han kunne fokusere bare på sitt eget arbeid. | ||
I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid. | I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid. | ||
Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene. | Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene. | ||
Linje 64: | Linje 64: | ||
* Haverkamp, Frode Ernst: [https://nbl.snl.no/Hans_Gude Hans Gude] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Haverkamp, Frode Ernst: [https://nbl.snl.no/Hans_Gude Hans Gude] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{hbr1-1|pv00000000426351|Hans Gude}}. | * {{hbr1-1|pv00000000426351|Hans Gude}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* [https://www.geni.com/people/Hans-Fredrik-Gude/6000000001360681905 Slektstreet til Hans Gude på Geni.com] | |||
{{DEFAULTSORT:Gude, Hans}} | {{DEFAULTSORT:Gude, Hans}} |