Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
m (hbr) |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Med offentlige stipend foretok Nysom flere reiser til utlandet for å studere elvereguleringsarbeider. Han utga sammen med A. Borchrevink og G. Sætren ''Haandbog i norsk flødningvæsen'' (1889-1894). I 1892 utga han ''Hydrologisk kart over det sydlige Norge''. | Med offentlige stipend foretok Nysom flere reiser til utlandet for å studere elvereguleringsarbeider. Han utga sammen med A. Borchrevink og G. Sætren ''Haandbog i norsk flødningvæsen'' (1889-1894). I 1892 utga han ''Hydrologisk kart over det sydlige Norge''. | ||
I 1891 ble Nysom arbeidsminister i [[Johannes | I 1891 ble Nysom arbeidsminister i [[Johannes Steens første regjering]], som satt til 1893. Særlig viktig for ham var jernbaneutbyggingen, og da Stortinget vedtok jernbaneplanen av 1894, fikk han gjennomslag for flere av sine ideer. | ||
Da Venstre fant flertallet i Kristiania ved valget i 1894, ble Nysom en av byens representanter på Stortinget. Han ble gjenvalgt i 1897, men allerede i 1898 gikk han inn i Steens andre regjering, hvor han dels hadde sete i statsrådsavdelingen i Stockholm, dels var arbeidsminister. Mellom 1896 og 1898 var han dessuten konstituert havnedirektør etter [[Oluf Nicolai Roll]]. | Da Venstre fant flertallet i Kristiania ved valget i 1894, ble Nysom en av byens representanter på Stortinget. Han ble gjenvalgt i 1897, men allerede i 1898 gikk han inn i [[Johannes Steens andre regjering]], hvor han dels hadde sete i statsrådsavdelingen i Stockholm, dels var arbeidsminister. Mellom 1896 og 1898 var han dessuten konstituert havnedirektør etter [[Oluf Nicolai Roll]]. | ||
I 1900 gikk Nysom ut av regjeringen, dels på grunn av politiske nederlag, og han ble i stedet generaldirektør for [[Norges Statsbaner]]. Han satt i denne stillingen til sin død. Han siste embetshandling var deltakelse ved åpningen av [[Ofotbanen]] 14. juli 1903. Han ble etterfulgt som generaldirektør av [[Elias Sunde]]. | I 1900 gikk Nysom ut av regjeringen, dels på grunn av politiske nederlag, og han ble i stedet generaldirektør for [[Norges Statsbaner]]. Han satt i denne stillingen til sin død. Han siste embetshandling var deltakelse ved åpningen av [[Ofotbanen]] 14. juli 1903. Han ble etterfulgt som generaldirektør av [[Elias Sunde]]. | ||