Hans Henrik Petersen: Forskjell mellom sideversjoner

 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Hans Henrik Petersen.jpg|Pressebilde fra 1942. Anonym fotograf. Skannet fra Fritt Folk 26.januar 1942}}
{{thumb|Hans Henrik Petersen.jpg|Pressebilde fra 1942. Anonym fotograf. Skannet fra Fritt Folk 26.januar 1942}}'''Hans Henrik Petersen''' var ingeniør og nasjonalsosialistisk politiker. Han var født 26.februar 1886 i Trondheim, og døde 9.februar 1969 i Oslo<ref>Gravferdsetaten i Oslo kommune|https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3461</ref>. Foreldrene var tollbetjent Thorvald Petersen og hustru Anna født Møller<ref>{{folketelling|gf01053073000548|Kongens gt 11|1891|Trondheim}}</ref>.  
'''[[Hans Henrik Petersen]]''' (født 26. februar 1886 i [[Trondheim]], død 9. februar 1969 i [[Oslo]]<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3461 Gravferdsetaten i Oslo kommune]</ref>) var ingeniør og [[nasjonalsosialistisk]] politiker. Foreldrene var tollbetjent Thorvald Petersen og hustru Anna født Møller<ref>{{folketelling|gf01053073000548|Kongens gt 11|1891|Trondheim}}</ref>.  


== Familieliv ==
== Familieliv ==
Linje 8: Linje 8:


== Utdannelse og yrkespraksis ==
== Utdannelse og yrkespraksis ==
Petersen<ref>Dette kapitlet bygger på personaliaopplysninger i rettsdokumenter fra landssviksaken mot Petersen, Riksarkivet Anr 4/45 Arendal politikammer</ref> hadde sin utdannelse fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]], der han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1909.
Petersen<ref>Dette punktet bygger på personaliaopplysninger i rettsdokumenter fra landssviksaken mot Petersen, Riksarkivet Anr 4/45 Arendal politikammer</ref> hadde sin utdannelse fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]], der han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1909.


Fra 1910 til 1915 arbeidet han som ingeniør ved et stålverk i Italia. I 1915 fikk han en lignende stilling i Østerrike-Ungarn, i byen med tyskspråklig navn Cilli og som er nåværende Celje i Slovenia. Senere hadde han tekniske stillinger i Tyskland og Nederland fram til han i 1929 vendte tilbake til Norge. Her arbeidet han i flere stillinger, lengst som støperiingeniør ved [[Fredrikstad mekaniske verksted]].
Fra 1910 til 1915 arbeidet han som ingeniør ved et stålverk i Italia. I 1915 fikk han en lignende stilling i Østerrike-Ungarn, i byen med tyskspråklig navn Cilli og som er nåværende Celje i Slovenia. Senere hadde han tekniske stillinger i Tyskland og Nederland fram til han i 1929 vendte tilbake til Norge. Her arbeidet han i flere stillinger, lengst som støperiingeniør ved [[Fredrikstad mekaniske verksted]].
Linje 41: Linje 41:


Påtalemyndighetene la ned påstand om 16 års tvangsarbeid. Fullt så langt gikk ikke lagmannsretten; «Derimot har retten i strafformildende retning funnet å måtte ta hensyn til at tiltalte både etter det skriftlige bevismateriale og etter det inntrykk han har gjort under hovedforhandlingen
Påtalemyndighetene la ned påstand om 16 års tvangsarbeid. Fullt så langt gikk ikke lagmannsretten; «Derimot har retten i strafformildende retning funnet å måtte ta hensyn til at tiltalte både etter det skriftlige bevismateriale og etter det inntrykk han har gjort under hovedforhandlingen
synes å være en meget ensidig og ensporet mentalitet, hvilket har medført en viss begrensning i hans vurderingsevne» <ref>Lagmannsrettens dom, referert tidligere</ref>. Straffen ble satt til 12 års tvangsarbeid.
synes å være en meget ensidig og ensporet mentalitet, hvilket har medført en viss begrensning i hans vurderingsevne» <ref>Lagmannsrettens dom, referert tidligere</ref>. Straffen ble satt til 12 års [[tvangsarbeid]].


=== Høyesterettsbehandling ===
=== Høyesterettsbehandling ===
Linje 48: Linje 48:
Høyesterett avsa sin dom 17.april 1947<ref>Høyesterett Lnr 32B, S.nr.540/1946. I mappe Anr 4/45 Arendal i Riksarkivets landssvikarkiv</ref>. Ifølge Høyesterett hadde Petersen vært «uten hemninger når det gjaldt å gå inn for Tyskland og nazismen.» I tillegg til å gå gjennom, og slutte seg til, hovedpunktene i lagmannsrettens framstilling, fant Høyesterett også plass til å peke på det «nesten parodiske» i Petersens argumentasjon om at «det vil være formastelig å påtvinge Wehrmacht, som har vært 4 år i felten, sølibat, og at man ikke må se for spissborgerlig på Wehrmachts forhold til de 'kvinnelige elementer'.»
Høyesterett avsa sin dom 17.april 1947<ref>Høyesterett Lnr 32B, S.nr.540/1946. I mappe Anr 4/45 Arendal i Riksarkivets landssvikarkiv</ref>. Ifølge Høyesterett hadde Petersen vært «uten hemninger når det gjaldt å gå inn for Tyskland og nazismen.» I tillegg til å gå gjennom, og slutte seg til, hovedpunktene i lagmannsrettens framstilling, fant Høyesterett også plass til å peke på det «nesten parodiske» i Petersens argumentasjon om at «det vil være formastelig å påtvinge Wehrmacht, som har vært 4 år i felten, sølibat, og at man ikke må se for spissborgerlig på Wehrmachts forhold til de 'kvinnelige elementer'.»


Høyesterett fant at Petersen måtte anses fullt ansvarlig for sine handlinger, og var på dette punkt ikke enig med lagmannsretten i at hans begrensede vurderingsevne var en formildende omstendighet. Dommen ble derfor satt til 15 års tvangsarbeid.
Høyesterett fant at Petersen måtte anses fullt ansvarlig for sine handlinger, og var på dette punkt ikke enig med lagmannsretten i at hans begrensede vurderingsevne var en formildende omstendighet. Dommen ble derfor satt til 15 års [[tvangsarbeid]].


Frihetstraffen - i hvert fall første del - ble avsonet på Suplandsfoss tvangsarbeidsleir i Åmli.
Frihetstraffen - i hvert fall første del - ble avsonet på [[Suplandsfoss tvangsarbeidsleir]] i [[Åmli kommune|Åmli]].


Den økonomiske del av straffen ble opprettholdt uendret fra lagmannsrett til Høyesterett, med erstatningsplikt for kr 14.500 og inndragning av kr 50.000. Hele beløpet, kr 64.500, ble imidlertid ettergitt av staten i 1953<ref>Justisdepartementets brev 28.september 1953, dokument 120 i landssviksaken, referert tidligere</ref>.
Den økonomiske del av straffen ble opprettholdt uendret fra lagmannsrett til Høyesterett, med erstatningsplikt for kr 14&nbsp;500 og inndragning av kr 50&nbsp;000. Hele beløpet, kr 64&nbsp;500, ble imidlertid ettergitt av staten i 1953<ref>Justisdepartementets brev 28.september 1953, dokument 120 i landssviksaken, referert tidligere</ref>.


== Referanser ==
== Referanser ==
 
{{reflist|2}}
<references/>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 69: Linje 68:
*[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1891 Digitalarkivet: folketelling 1891]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1891 Digitalarkivet: folketelling 1891]
*[https://www.begravdeioslo.no/sok Gravferdsetaten i Oslo kommune: søk på graver]
*[https://www.begravdeioslo.no/sok Gravferdsetaten i Oslo kommune: søk på graver]
*{{hbr1-1|pf01053073006881|Hans Henrik Petersen}}.


=== Aviser ===  
=== Aviser ===  
Linje 79: Linje 79:
Wikipedia: artikkel [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Henrik_Petersen Hans Henrik Petersen]
Wikipedia: artikkel [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Henrik_Petersen Hans Henrik Petersen]


{{DEFAULTSORT:Petersen, Hans Henrik}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Aust-Agder fylke]]
[[kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Hirden]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:Agder fylke]]
[[Kategori:Aust-Agder]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer