Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948): Forskjell mellom sideversjoner

setter inn illustrasjon
(setter inn illustrasjon)
 
(27 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Henrik Backer faksimile Aftenposten 1965.jpg|Henrik Backer, faksimile fra Aftenposten 16. september 1965, utsnitt av artikkel i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.}}
'''[[Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948)|Hans Henrik Sartz Backer]]''', ofte omtalt som bare '''Henrik Backer''' (født [[20. september]] [[1865]] på [[Lillestrøm]], død [[21. januar]] [[1948]] i [[Vestre Aker]] i [[Oslo]]) var kunstmaler og dekorasjonsmaler. Bortsett fra årene 1873 til 1879 da han bodde i [[Bodø]], levde og virket han hele livet i hovedstaden.
'''[[Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948)|Hans Henrik Sartz Backer]]''', ofte omtalt som bare '''Henrik Backer''' (født [[20. september]] [[1865]] på [[Lillestrøm]], død [[21. januar]] [[1948]] i [[Vestre Aker]] i [[Oslo]]) var kunstmaler og dekorasjonsmaler. Bortsett fra årene 1873 til 1879 da han bodde i [[Bodø]], levde og virket han hele livet i hovedstaden.


Linje 10: Linje 11:
Han malte deretter i flere år med den læreren han følte seg mest knyttet til, [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]].
Han malte deretter i flere år med den læreren han følte seg mest knyttet til, [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]].


Han giftet seg med skuespiller Dagny Berntzen (1879–1964) og de fikk sønnene Trond Kaare (1901–1997) og [[Dick Backer|Johan Fredrik Dick]] (1906–1975).
Han giftet seg 11. april 1900 med skuespiller [[Dagny Berntzen (1879–1964)|Dagny Berntzen]] (1879–1964) og de fikk sønnene diplomingeniør [[Kaare Trond Backer|Kaare Trond]] (1901–1997) og arkitekt [[Dick Backer]] (1906–1975).


== Virke ==
== Virke ==
{{thumb|Backer Strandbakken.png|[[Strandbakken (Pipervika)|Strandbakken]] i [[Pipervika]], sett mot [[Strandgaten (Pipervika)|Strandgaten]] på et litografi fra 1924.|[[Oslo Museum]]|1924}}
Som ung kunstner var Backer en jevnt dyktig naturalistisk landskapsmaler. Han framstilte gjerne vinterbilder, som kunne være motiver fra [[Nordland]] framstilt i et rykende snøfokk.
Med tiden virket han mer som dekorasjonsmaler og fikk flere større dekorative oppdrag. Som teatermaler virket han de første årene sammen med Otto Sinding ved [[Centraltheatret]] 1899–1900, og senere ved [[Det Norske Teatret]] og [[Chat Noir]].
Han tegnet også møbler og ønsket å skape muligheter for folk til en smakfull og rimelig hjemmeinnredning.
Backer utarbeidet også plakater, blant annet for [[Det Norske Studentersamfund]]. Særlig i årene etter [[første verdenskrig]] hadde han en stor produksjon som framstilt det Kristiania som var i ferd med å forsvinne gjennom de omfattende saneringene. Flere av disse ble påført en påskrift med «Det Christiania som forsvinder», og han har særlig mange motiver fra [[Pipervika]], de fleste utført i akvarell med en bred og noe uvøren teknikk.
I 1928 leverte han flere malerier med motiver fra [[Grønland (Oslo)|Grønland]] og [[Enerhaugen]] til [[Olympen restaurant]] i forbindelse med at denne ble ominnredet og utvidet.
Utsmykkingen av [[Rosenborg kino]] i [[Bogstadveien]] 9 fra 1937 har motiver fra det gamle [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]].


== Bosteder ==
== Bosteder ==
I 1907 kjøpte han den ttidligere [[husmannsplass]]en [[Hagan under Vestre Holmen]] i [[Vestre Aker]]. Plassen bestod av våningshus, drengestue og en låve/stall. Backer og familien brukte den de første årene som feriested, mens deres faste bopel var i [[Bogstadveien]] 49. I 1915 fikk Backer bygget den om til bolig, arkitekter for dette var [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]] og [[Rudolf Emanuel Jacobsen]]. Bolighuset fikk da en ny fløy på vestsiden og et atelier.  
I 1907 kjøpte han den tidligere [[husmannsplass]]en [[Hagan under Vestre Holmen]] i [[Vestre Aker]] og har adresse [[Holmenkollveien]] 61c. Plassen bestod av våningshus, drengestue og en låve/stall. Backer og familien brukte den de første årene som feriested, mens deres faste bopel var i [[Bogstadveien]] 49.  


Etter Backers død solgte enken eiendommen til [[Storebrand]], mot at hun fikk bo der til hun døde, noe hun gjorde i 1964.  
I 1915 fikk Backer bygget den om til bolig, arkitekter for dette var [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]] og [[Rudolf Emanuel Jacobsen]]. Bolighuset fikk da en ny fløy på vestsiden og et atelier.
 
Etter Backers død solgte Dagny Backer eiendommen til [[Storebrand]], mot at hun fikk bo der til hun døde, noe hun gjorde i 1964.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Han ble i 1935 tildelt [[Kongens fortjenestmedalje|Kongens fortjenestmedalje i gull]]
[[Henrik Backers vei]] i nærheten av hans bolig ble i 1955 oppkalt etter ham.
Veien [[Løkkalia (Oslo)|Løkkalia]] i nærheten av hans bolig ble tidligere kalt Backersvingen før den fikk sitt nåværende navn i 1978 etter den tidligere husmannsplassen [[Løkka under Østre Holmen]].
== Galleri ==
<gallery widths="275" heights="275">
Logo for Harstadutstillingen 1911.jpg|Backer laget logo for [[Harstadutstillingen 1911]]
Backer Vinkelgaten.jpg|«Gaardsinteriør fra Vinkelgaten i Piperviken», akvarell fra [[Vinkelgaten (Pipervika)|Vinkelgaten]].{{byline|Oslo Museum]]|1922}}
Backer Vinkelgaten 18.jpg|«Madam Figenschous / Logihus for artister / fra Klingenberg. / Vinkelgaten No 18, også kalt 'Helvete'»,  akvarell av Vinkelgaten 18.{{byline|Oslo Museum]]|1924}}
Olympen restaurant interiør 2015.jpg|Interiørmotiv fra [[Olympen restaurant]] med Backers malerier fra 1928.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer