Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utdrag) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hans Løv.jpg|Hans Løvenhjelm|Norsk portrettarkiv/Riksantikvaren}} | <onlyinclude>{{thumb|Hans Løv.jpg|Hans Løvenhjelm|Norsk portrettarkiv/Riksantikvaren}} | ||
[[Hans Løvenhjelm| | '''[[Hans Løvenhjelm|Hans von Løvenhjelm]]''' (skrevet også Løwenhielm og Løvenhielm), født Schrøder (født 28. januar 1627, død 2. mars 1699), var dansk offiser, amtmann og godseier. Han tjente som generalmajor i Norge under [[Gyldenløvefeiden]], som er navnet på den norske delen av den skånske krig 1675–79. </onlyinclude> | ||
== Familie og barn == | == Familie og barn == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Godseier på Fyn og Hedmarken == | == Godseier på Fyn og Hedmarken == | ||
Løvenhjelm var som nevnt sønn av en herredsfogd, men gjennom sin militærtjeneste først i den fransk-spanske krigen som kom i kjølvannet av Trettiårskrigen og senere i Danmark, hvor han ble adlet, ble han en del av det dansk-norske samfunnets elite. <onlyinclude>Løvenhjelm var godt lønnet som oberst og senere som generalløytnant, noe som satte ham i stand til å kjøpe betydelige jordegods på Fyn. Hans ekteskap med Sophie Bjelke i 1677, datter av Jens Bjelke som var Norges største godseier på 1600-tallet, satte han også i stand til å kjøpe omfattende jordegods på [[Hedmarken]]. <onlyinclude> I 1663 kjøpte Løvenhjelm godset Hindemae på Fyn og fire år senere kjøpte han Vejrupgaard gods, som også ligger på Fyn. | Løvenhjelm var som nevnt sønn av en herredsfogd, men gjennom sin militærtjeneste først i den fransk-spanske krigen som kom i kjølvannet av Trettiårskrigen og senere i Danmark, hvor han ble adlet, ble han en del av det dansk-norske samfunnets elite. <onlyinclude>Løvenhjelm var godt lønnet som oberst og senere som generalløytnant, noe som satte ham i stand til å kjøpe betydelige jordegods på Fyn. Hans ekteskap med Sophie Bjelke i 1677, datter av Jens Bjelke som var Norges største godseier på 1600-tallet, satte han også i stand til å kjøpe omfattende jordegods på [[Hedmarken]]. </onlyinclude> I 1663 kjøpte Løvenhjelm godset Hindemae på Fyn og fire år senere kjøpte han Vejrupgaard gods, som også ligger på Fyn. | ||
<onlyinclude>I 1682 kjøpte Løvenhjelm og konen Sophie Bjelke de tre setegårdene [[Hovinsholm]], [[Skredshol]] og [[Tjerne (Ringsaker gnr. 174/1)|Tjerne]] med underliggende gods av hennes bror [[Jørgen Bjelke]]. Alle de tre setegårdene lå på Hedmarken, og antakelig kjøpte de det fordi Løvenhjelm samme år igjen var blitt stasjonert i Norge som generalløytnant og at det da passet å ha jordegods i Norge som man kunne oppholde seg på og nyte inntekter av.</onlyinclude> I november 1684 ble Løvenhjelm utnevnt til generalløytnant og fikk fra da tillatelse til å oppholde seg på sine gods på Fyn og å nyte 1000 riksdaler i pensjon inntil han igjen kunne bli ansatt. Løvenhjelm var fra da av pensjonert fra sin militære stilling og kunne da konsentrere seg om driften av sine gods. Løvenhjelm valgte å konsentrere seg om sine gods på Fyn, og det er antakelig årsaken til at han i 1684-86 overdro Hovinsholm, Skredshol og Tjerne med underliggende gods til sin datter Cathrine Hedevig von Løwenhielm og hennes mann oberst, senere generalmajor, Caspar Christopher Brockenhuus. Etter Cathrine Hedevig von Løwenhielms død i 1719 ble Skredshol og Tjerne med underliggende gods solgt på auksjon av arvingene, mens datteren Sophie Brockenhuus arvet Hovinsholm med underliggende gods. Hun satt ikke lenge med godset, allerede i 1720-21 ble det underliggende godset på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] solgt på auksjon og i 1723 ble selve Hovinsholm solgt på auksjon. Ved salget av setegårdene Hovinsholm, Skredshol og Tjerne med underliggende gods skjedde det en omveltning i eiendomsforholdene på Hedmarksbygdene. Det underliggende godset til de tre setegårdene ble solgt til brukerne og også de tre setegårdene ble solgt til lokale bønder. Disse salgene medførte at overgangen til sjøleie blant bøndene var for alvor kommet i gang på Hedmarken. | <onlyinclude>I 1682 kjøpte Løvenhjelm og konen Sophie Bjelke de tre setegårdene [[Hovinsholm]], [[Skredshol]] og [[Tjerne (Ringsaker gnr. 174/1)|Tjerne]] med underliggende gods av hennes bror [[Jørgen Bjelke]]. Alle de tre setegårdene lå på Hedmarken, og antakelig kjøpte de det fordi Løvenhjelm samme år igjen var blitt stasjonert i Norge som generalløytnant og at det da passet å ha jordegods i Norge som man kunne oppholde seg på og nyte inntekter av.</onlyinclude> I november 1684 ble Løvenhjelm utnevnt til generalløytnant og fikk fra da tillatelse til å oppholde seg på sine gods på Fyn og å nyte 1000 riksdaler i pensjon inntil han igjen kunne bli ansatt. Løvenhjelm var fra da av pensjonert fra sin militære stilling og kunne da konsentrere seg om driften av sine gods. Løvenhjelm valgte å konsentrere seg om sine gods på Fyn, og det er antakelig årsaken til at han i 1684-86 overdro Hovinsholm, Skredshol og Tjerne med underliggende gods til sin datter Cathrine Hedevig von Løwenhielm og hennes mann oberst, senere generalmajor, Caspar Christopher Brockenhuus. Etter Cathrine Hedevig von Løwenhielms død i 1719 ble Skredshol og Tjerne med underliggende gods solgt på auksjon av arvingene, mens datteren Sophie Brockenhuus arvet Hovinsholm med underliggende gods. Hun satt ikke lenge med godset, allerede i 1720-21 ble det underliggende godset på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] solgt på auksjon og i 1723 ble selve Hovinsholm solgt på auksjon. Ved salget av setegårdene Hovinsholm, Skredshol og Tjerne med underliggende gods skjedde det en omveltning i eiendomsforholdene på Hedmarksbygdene. Det underliggende godset til de tre setegårdene ble solgt til brukerne og også de tre setegårdene ble solgt til lokale bønder. Disse salgene medførte at overgangen til sjøleie blant bøndene var for alvor kommet i gang på Hedmarken. | ||