Hans Løvenhjelm: Forskjell mellom sideversjoner

Det at Schrøder under [[Karl Gustav-krigene]] 1657-60 hadde vist «løvemod og hurtighed» ble belønnet. I 1660 ble han først forfremmet til oberstløytnant, senere på året til oberst. Den 15. januar 1662 ble Schrøder utnevnt til kommandant på Hammershus på Bornholm og en måned senere, 18. februar, ble han også utnevnt til amtmann over øya. Syv og et halvt år senere, den 22. august 1669 ble Schrøder adlet og tatt opp i den danske adelen med navnet von Løvenhjelm (von Løwenhielm). Løvenhjelms hustru Bertha Ahlefeldt omkom på Hammershus ved et ulykkestilfelle 22. oktober 1672. Løvenhjelm sørget over konens brå død, og dette var årsaken til at han ønsket seg bort fra Bornholm. Løvenhjelms ønske ble hørt, og 2.oktober 1673 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for [[Akershusiske nasjonale infanteriregiment]] og ble straks sendt til Norge.   

I 1677 ble det gjennomført et nytt felttog fra Norge inn i [[Båhuslen]]. Løvenhjelm rykket med selve hovedhæren landeveien inn i Båhuslen. Samtidig reiste Gyldenløve sjøveien med to infanteriregimenter til [[Marstrand]], hvor han inntok byen og beleiret festningen Karlsten, som lå like ved, som overga seg 23. juli 1677. Etter seieren ved Marstrand rykket Gyldenløve frem med en del av sin styrke mot Uddevalla for å forene den med hovedstyrken under Løvenhjelm. Den 15.-20. august var Gyldenløve borte fra den norske hæren fordi han giftet seg i Larvik 16. august, men dro raskt tilbake til styrkene i Båhuslen. I mellomtiden marsjerte Løvenhjelm med hovedstyrken av hæren sammen med generalmajor Hannibal von Degenfeld mot Uddevalla. 28. august var de kommet til Kvistrum bro, som ligger omkring to mil nord for Uddevalla, og her møtte de en svensk styrke som de angrep og jaget på flukt. Deretter sørget Løvenhjelm og Degenfeld for å få fullført den halvferdige broen, slik at de kunne rykke videre til Uddevalla med en styrke på 5600 mann. Neste morgen marsjerte den norske styrken mot Uddevalla, og de kom frem på ettermiddagen. Foran byen stod den svenske hæren med 8000 mann oppstilt i full slagorden. Løvenhjelm og Degenfeld anså seg for svake til å angripe og ville vente til Gyldenløve kom med sine tropper. Løvenhjelm og Degenfeld gjorde en bevegelse fremover for å innta en posisjon som ga dem ly for svenskenes kanoner. Men ved dette synet ble den svenske hæren grepet av panikk, og oppløste seg i den villeste flukt. Det svenske kavaleriet, fotfolket og artilleriet ville alle på samme tid rykke gjennom byen. Dette ga imidlertid  de norske styrkene en ypperste mulighet til angrep, og da et kraftig regnvær gjorde de fleste geværene ubrukelige, benyttet nordmennene bajonetter, kårder og knyttnever i angrepet. Ikke det minste forsøk på motstand fra svenskenes side ble forsøkt. En svensk historiker skriver om hendelsen: «...serdeles lupo de frejdade Dalkarlarne som harar ibland klipporne.» Dramaet sluttet ved Kuröd bro like utenfor Uddevalla hvor en stor del av de flyktende svenskene i trengselen ble skjøvet ut i elven og druknet. Hvis det ikke hadde vært for en bataljon östgøtere, ville hele den svenske hærstyrken gått tapt. Östgøterne klarte å dekke den panikkartede flukten slik at mesteparten av den svenske hærstyrken kom over broen. Deretter ødela svenskene broen. Svenskene hadde hatt store tap, 1500 mann var enten drept i kamp eller druknet og 200-300 svensker var tatt til fange. De norske tapene var små; det begrenset seg til to offiserer og tolv menige. Gyldenløve rakk ikke å slutte seg til slaget om Uddevalla, men kom muligens i siste øyeblikk eller under retretten til svenskene. Gjenerobringen av Uddevalla var en stor seier for den norske hæren hvor både Løvenhjelm og Degenfeld hadde vist stor kløkt og mot i kampen mot svenskene. Løvenhjelm stod som sjef for Akershus nasjonale infanteriregiment frem til 2. oktober 1677.     

I 1678 ble Løvenhjelm beordret til den danske hæren i Skåne og ble i juli 1678 beordret til å være kommandant i Landskrona. Det var ikke lenge Løvenhjelm var i den stillingen, for allerede måneden etter ble han beordret til å lede en hærstyrke på 2000 mann som ble planlagt å landsettes på øya Rügen som var okkupert av svenskene. I september ble den planlagte ekspedisjonen iverksatt og selve flåten ble kommandert av Niels Juel. Både Løvenhjelm og Juel ledet angrepet på en forbilledlig måte. De danske styrkene under Løvenhjelms ledelse ble landsatt på Rügen og fikk raskt fast fotfeste på øyas nordside. Deretter hjalp den danske hærstyrken og flåten et korps fra Brandenburg til å lande på sydsiden av Rügen, og resultatet ble at svenskene måtte oppgi okkupasjonen av øya. I juli 1679 ble det planlagt at Løvenhjelm skulle lede et lignende angrep mot Kalmar, men det ble oppgitt og ikke lenge etter ble det slutt på den skånske krig.

== Godseier på Fyn og Hedmarken ==