Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann [[Ole Mustad]] (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden [[Brusveen]], like ved den seinere kjøstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med ''Clara Laurentse Marie Henriette Hovind'' (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent ''Ole Larsen Hovind'' (1811–83) og ''Bertha Katharine Sørensen''. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest [[Halvor Christian Heyerdahl]] (1801–78) og ''Birgine Matthea Frederichsen'' (1808–?). | Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann [[Ole Mustad]] (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden [[Brusveen]], like ved den seinere kjøstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med ''Clara Laurentse Marie Henriette Hovind'' (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent ''Ole Larsen Hovind'' (1811–83) og ''Bertha Katharine Sørensen''. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest [[Halvor Christian Heyerdahl]] (1801–78) og ''Birgine Matthea Frederichsen'' (1808–?). | ||
Faren Ole Mustad hadde i | Faren Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken [[Hans Skikkelstad]] som svigerfaren etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser. | ||
Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til O. Mustad & Søn. | Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til O. Mustad & Søn. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i firmaets utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Oslo-området. [[Sollerud]] i Aker ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. Brekke bruk ved [[Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å reise en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Hovedkontoret ble rundt 1900 flytta til Oslo sentrum. Sjøl hadde Mustad og familien alt i 1875 flytta med firmaet fra Vardal til Oslo. | ||
Firmaets viktigste nyskaping kom i 1877–78, med fabrikasjon av fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Den sjøllærte sambygdingen [[Mathias Topp]] (1849–1930), som Mustad hadde knytta til bedriften, konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker av ypperlig kvalitet, som ble en internasjonal suksess. Mustad ble et av Norges første store merkevarenavn, og firmaet fikk et gjennombrudd som industriell ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. | Firmaets viktigste nyskaping kom i 1877–78, med fabrikasjon av fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Den sjøllærte sambygdingen [[Mathias Topp]] (1849–1930), som Mustad hadde knytta til bedriften, konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker av ypperlig kvalitet, som ble en internasjonal suksess. Mustad ble et av Norges første store merkevarenavn, og firmaet fikk et gjennombrudd som industriell ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. | ||