Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Videre lesing: ny bok
m (→Lenker) |
(→Videre lesing: ny bok) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
* ''[[Ekers Papirfabrik|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal. | * ''[[Ekers Papirfabrik|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal. | ||
* ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer. | * ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer. | ||
* ''Fiskeværet [[Gjeslingan |Gjæslingan]]'' i [[Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]]. | * ''Fiskeværet [[Gjeslingan |Gjæslingan]]'' i [[Vikna kommune|Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]]. | ||
* ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet. | * ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet. | ||
* ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i Hedmark. | * ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i Hedmark. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
* ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der. | * ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der. | ||
* ''Strusshamn''. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet [[Strusshavn]] i [[Askøy]] ved Bergen, opprinnelig til [[Ole Berg]] fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester [[Johan Nikolai Loose]] i Bergen og [[Peder Aalrust]] fra [[Hemsedal]]. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift. | * ''Strusshamn''. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet [[Strusshavn]] i [[Askøy]] ved Bergen, opprinnelig til [[Ole Berg]] fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester [[Johan Nikolai Loose]] i Bergen og [[Peder Aalrust]] fra [[Hemsedal]]. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift. | ||
* ''Teglverk på [[Eeg]]'' i [[Kristiansand]]. Hauge fikk i 1804 [[Ole Eyelsen]] fra [[Åmli kommune|Åmli]] til å kjøpe dette teglverket fra 1760. | * ''Teglverk på [[Eeg (Kristiansand)|Eeg]]'' i [[Kristiansand]]. Hauge fikk i 1804 [[Ole Eyelsen]] fra [[Åmli kommune|Åmli]] til å kjøpe dette teglverket fra 1760. | ||
* ''Saltkokerier i krigstida''. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på [[Kjeholmen]] ved [[Lillesand]], ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy. | * ''Saltkokerier i krigstida''. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på [[Kjeholmen]] ved [[Lillesand]], ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy. | ||
* ''[[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]'' i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824. | * ''[[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]'' i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824. | ||
* ''[[Solberg spinneri]]'' i [[Nedre Eiker]]. En forløper til dette var [[Drammens Bomuldsspinderi]], som ble grunnlagt av fire haugianske Drammens-kjøpmenn - [[Hovel Helseth]], [[Hans Strand]], [[Iver Olsen]] og [[Tollef O. Bache]]. Ved et opphold i traktene i 1820 ble Hauge interessert i mulighetene for vannkraft i [[Solbergelva]], og dette var trolig foranledningen til at spinneriet ble flyttet dit. | * ''[[Solberg spinneri]]'' i [[Nedre Eiker]]. En forløper til dette var [[Drammens Bomuldsspinderi]], som ble grunnlagt av fire haugianske Drammens-kjøpmenn - [[Hovel Helseth]], [[Hans Strand]], [[Iver Olsen]] og [[Tollef O. Bache]]. Ved et opphold i traktene i 1820 ble Hauge interessert i mulighetene for vannkraft i [[Solbergelva]], og dette var trolig foranledningen til at spinneriet ble flyttet dit. | ||
== | == Slekt og familie == | ||
Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)|Karen Nielsdatter Hauge]]. | |||
Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)|Bakkehaugen]], en gård som broren Michel Nielsen Hauge eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn. | Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrine Andersdotter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge|Andreas]]. | ||
Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far. | |||
== Bakkehaugen og Bredtvet == | |||
{{thumb| Hans Nielsen Hauge gravminne.JPG|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2021)}} | |||
Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)|Bakkehaugen]], en gård som broren [[Michel Nielsen Hauge]] eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn. | |||
Hans Nielsen Hauge døde 54 år gammel [[29. mars]] [[1824]]. Han ble begravd på [[Gamle Aker kirkegård]] hvor det er reist et minnesmerke på graven. | Hans Nielsen Hauge døde 54 år gammel [[29. mars]] [[1824]]. Han ble begravd på [[Gamle Aker kirkegård]] hvor det er reist et minnesmerke på graven. | ||
| Linje 93: | Linje 98: | ||
*Langseth, Asbjørn G.: «Hans Nielsen Hauges virksomhet på Opplandene», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 3/1982, s. 88-94. | *Langseth, Asbjørn G.: «Hans Nielsen Hauges virksomhet på Opplandene», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 3/1982, s. 88-94. | ||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Nielsen_Hauge/utdypning Aarflot, Andreas: «Hans Nielsen Hauge», i ''Norsk biografisk leksikon'' II] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Nielsen_Hauge/utdypning Aarflot, Andreas: «Hans Nielsen Hauge», i ''Norsk biografisk leksikon'' II] | ||
*{{hbr1-1|pa00000001067377|Hans Nielsen Hauge}}. | |||
== Videre lesing == | == Videre lesing == | ||
| Linje 98: | Linje 104: | ||
*Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017. | *Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017. | ||
**[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.] | **[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.] | ||
*Gundersen, Trygve Riiser: ''Haugianerne : Enevelde og undergrunn'', Cappelen Damm, 2022. | |||
== Se også: == | == Se også: == | ||