Hans Nielsen Hauge: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 49: Linje 49:
* ''[[Ekers Papirfabrik|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal.
* ''[[Ekers Papirfabrik|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal.
* ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer.  
* ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer.  
* ''Fiskeværet [[Gjeslingan |Gjæslingan]]'' i [[Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]].
* ''Fiskeværet [[Gjeslingan |Gjæslingan]]'' i [[Vikna kommune|Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]].
* ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet.
* ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet.
* ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette  for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i Hedmark.  
* ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette  for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i Hedmark.  
Linje 56: Linje 56:
* ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der.  
* ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der.  
* ''Strusshamn''. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet [[Strusshavn]] i [[Askøy]] ved Bergen, opprinnelig til [[Ole Berg]] fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester [[Johan Nikolai Loose]] i Bergen og [[Peder Aalrust]] fra [[Hemsedal]]. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift.
* ''Strusshamn''. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet [[Strusshavn]] i [[Askøy]] ved Bergen, opprinnelig til [[Ole Berg]] fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester [[Johan Nikolai Loose]] i Bergen og [[Peder Aalrust]] fra [[Hemsedal]]. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift.
* ''Teglverk på [[Eeg]]'' i [[Kristiansand]]. Hauge fikk i 1804 [[Ole Eyelsen]] fra [[Åmli kommune|Åmli]] til å kjøpe dette teglverket fra 1760.  
* ''Teglverk på [[Eeg (Kristiansand)|Eeg]]'' i [[Kristiansand]]. Hauge fikk i 1804 [[Ole Eyelsen]] fra [[Åmli kommune|Åmli]] til å kjøpe dette teglverket fra 1760.
* ''Saltkokerier i krigstida''. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på [[Kjeholmen]] ved [[Lillesand]], ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy.
* ''Saltkokerier i krigstida''. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på [[Kjeholmen]] ved [[Lillesand]], ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy.
* ''[[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]'' i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824.
* ''[[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]'' i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824.
Linje 69: Linje 69:


== Bakkehaugen og Bredtvet ==
== Bakkehaugen og Bredtvet ==
{{thumb høyre| Hans Nielsen Hauge gravminne Gamle Aker kirke.jpg|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb| Hans Nielsen Hauge gravminne.JPG|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2021)}}
Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)|Bakkehaugen]], en gård som broren [[Michel Nielsen Hauge]] eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.  
Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)|Bakkehaugen]], en gård som broren [[Michel Nielsen Hauge]] eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.  


Linje 104: Linje 104:
*Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017.
*Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017.
**[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.]
**[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.]
*Gundersen, Trygve Riiser: ''Haugianerne : Enevelde og undergrunn'', Cappelen Damm, 2022.


== Se også: ==
== Se også: ==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer