Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr.
mIngen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Hans Olsen (1859–1951)|Hans Andreas Nicolai Olsen]]''' (født [[23. oktober]] [[1859]] i [[Drammen]], død [[12. mars]] [[1951]] i [[Stockholm]]) var forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker. Han er for ettertiden mest kjent for å ha stått for byggingen av [[Villa Otium]], [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 28, hvor han bodde med sin ektefelle og tre barn fra 1912 til de flyttet til [[Stockholm]] i 1924. Den er en av de største og flotteste privatboligene som er bygd i Oslo og er et særdeles monumentalt stykke privatarkitektur. Bygningen er en av de første arkitekttegnede boligene i Norge på 1900-tallet. | '''[[Hans Olsen (1859–1951)|Hans Andreas Nicolai Olsen]]''' (født [[23. oktober]] [[1859]] i [[Drammen]], død [[12. mars]] [[1951]] i [[Stockholm]]) var forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker. Han er for ettertiden mest kjent for å ha stått for byggingen av [[Villa Otium]], [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 28, hvor han bodde med sin ektefelle og tre barn fra 1912 til de flyttet til [[Stockholm]] i 1924. Den er en av de største og flotteste privatboligene som er bygd i Oslo og er et særdeles monumentalt stykke privatarkitektur. Bygningen er en av de første arkitekttegnede boligene i Norge på 1900-tallet. | ||
Hans Olsen var sønn av | Hans Olsen var sønn av buntmaker Ole Olsen (1821–1874) og Ellen Margrethe, født Christiansen (1830–1866), og vokste opp i fødebyen Drammen. Han gikk ut fra [[Oslo Handelsgymnasium|Kristiania Handelsgymnasium]] i 1878 og flyttet allerede i 1880 til [[St. Petersburg]], hvor han fra 1895 var direktør i de svenske brødrene Nobels russiske oljefirma. Han ble her 6. april 1897 gift med Esther Wilhelmina («Mina») Nobel (1873–1929), datter av fabrikkeier Ludwig Nobel (1831–1888) og Edla Constantia Collin (1848–1921), og dermed niese av Alfred Nobel. | ||
Olsen slo seg opp på blant annet oljehandel i tsartidens [[Russland]] og var fra 1906 norsk generalkonsul i St. Petersburg hvor han fikk opprettet den nye norske konsulatet ved å skille de norske interessene ut fra det tidligere felles konsulatet med Sverige fra unionstiden. | Olsen slo seg opp på blant annet oljehandel i tsartidens [[Russland]] og var fra 1906 norsk generalkonsul i St. Petersburg hvor han fikk opprettet den nye norske konsulatet ved å skille de norske interessene ut fra det tidligere felles konsulatet med Sverige fra unionstiden. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Han engasjerte seg her snart i samfunnslivet og satt blant annet i bystyret i Kristiania i årene 1911 til 1913, men ble snart frustert over de langdryge politiske debattene og prosessene. Men hans kommunalpolitiske innsats ble videreført i styrene til Renholdsverket og Havnevesenet. | Han engasjerte seg her snart i samfunnslivet og satt blant annet i bystyret i Kristiania i årene 1911 til 1913, men ble snart frustert over de langdryge politiske debattene og prosessene. Men hans kommunalpolitiske innsats ble videreført i styrene til Renholdsverket og Havnevesenet. | ||
Olsen ble i 1907 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og han | Olsen ble i 1907 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og han var også kommandør av [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Vasaorden]] samt ridder av den franske [[Æreslegionen]], den russiske St. Stanislaus' orden og den svenske [[Nordstjärneorden]]. | ||
Etter at barna hadde blitt voksne og flyttet ut, var villaen for stor for bare Olsen og hustru Mina. Villa Otium ble høsten 1923 solgt til [[USAs ambassade|den amerikanske ambassaden]] som fortsatt bruker denne som ambassadørbolig og representasjonslokaler. Olsen oppdaget etter salget at skatteforholdene i denne situasjonen var langt mer fordelaktige i Sverige og ekteparet flyttet dit hvor han ble svensk statsborger og de to bosatte seg i en stor leilighet på Strandvägen i [[Stockholm]]. | Etter at barna hadde blitt voksne og flyttet ut, var villaen for stor for bare Olsen og hustru Mina. Villa Otium ble høsten 1923 solgt til [[USAs ambassade|den amerikanske ambassaden]] som fortsatt bruker denne som ambassadørbolig og representasjonslokaler. Olsen oppdaget etter salget at skatteforholdene i denne situasjonen var langt mer fordelaktige i Sverige og ekteparet flyttet dit hvor han ble svensk statsborger og de to bosatte seg i en stor leilighet på Strandvägen i [[Stockholm]]. | ||