Hans Strøm: Forskjell mellom sideversjoner

Tilføyelser om teologien og til litteraturlista
m (korrektur)
(Tilføyelser om teologien og til litteraturlista)
 
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|HansStrøm1791.jpg|Hans Strøm}}'''[[Hans Strøm]]''' (født 25. januar 1726 i [[Borgund]] på [[Sunnmøre]], død 1. februar 1797 i [[Hokksund]]) var doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker. Strøm var sønn av prost [[Peder Strøm]] ([[1682]]-[[1741]]) og [[Gunhild Susanna Hagerup]] ([[1687]]-[[1764]]). I [[1745]] tok han teologisk embetseksamen i København. Av yrke var han først [[kapellan]] i Borgund [[1750]]-[[1764]], deretter sogneprest i [[Volda]] [[1764]]-[[1779]], og til sist sogneprest i Eiker fra [[1779]] til sin død i [[1797]].</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|HansStrøm1791.jpg|Hans Strøm}}'''[[Hans Strøm]]''' (født 25. januar 1726 i [[Borgund]] på [[Sunnmøre]], død 1. februar 1797 i [[Hokksund]]) var doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker. Strøm var sønn av prost [[Peder Strøm]] ([[1682]]-[[1741]]) og [[Gunhild Susanna Hagerup]] ([[1687]]-[[1764]]). I [[1745]] tok han teologisk embetseksamen i København. Av yrke var han først [[kapellan]] i Borgund [[1750]]-[[1764]], deretter sogneprest i [[Volda]] [[1764]]-[[1779]], og til sist sogneprest i [[Eiker]] fra [[1779]] til sin død i [[1797]]. Aller mest kjent er han nok som forfatter av de topografiske beskrivelsene av henholdsvis Sunnmøre og Eiker.</onlyinclude>


==Teologen==
==Teologen==
Som barn likte han å tegne, og faren hadde ei stund planer om å la ham gå på malerakademiet i [[København]]. Faren døde da Hans var 15 gammel, og han og tvillingbroren Ole ble da sendt til [[Bergen katedralskole|katedralskolen i Bergen]]. Året etter begynte brødrene å studere teologi i [[København]], der de tok embetseksamen i 1745.
Som barn likte han å tegne, og faren hadde ei stund planer om å la ham gå på malerakademiet i [[København]]. Faren døde da Hans var 15 gammel, og han og tvillingbroren Ole ble da sendt til [[Bergen katedralskole|katedralskolen i Bergen]]. Året etter begynte brødrene å studere teologi i [[København]], der de tok embetseksamen i 1745.


Som teolog var Hans Strøm en typisk representant for [[humanisme]] og [[Opplysningstida|opplysningsfilosofi]], og la vekt på å forene kristendom med naturvitenskap og den menneskelige fornuft. Det tidlige 1700-talls pietisme preget hans oppvekst og utdannelse. Både hans far og hans morbror [[Eiler Hagerup]] var med i den pietistiske prestekollegiet på Nordmøre som kalte seg [[Syvstjernen]].<ref>Vasstveit, O. 2016.</ref> I tillegg til sin pietistiske orientering, var deltakerne i Syvstjernen også ivrige opplysningsmenn. I ''Egers Beskrivelse'' [[1784]], ga Hans Strøm en positiv beskrivelse av den pietistiske «[[Brødremenigheten]]», som stod sterkt i Drammen og Eiker. Strøms teologi er blitt forsøkt oppsummert slik: «Strøm var ein profilert talsmann for den eldre supranaturalismen, teologisk sett ein ståstad i skjeringspunktet mellom ortodoks pietisme og opplysningsfilosofiens rasjonalisme.»<ref>Apelseth, A. 1995, s. 38-39, jf. 16-17.</ref>
Som teolog var Hans Strøm en typisk representant for [[humanisme]] og [[Opplysningstida|opplysningsfilosofi]], og la vekt på å forene kristendom med naturvitenskap og den menneskelige fornuft. Det tidlige 1700-talls pietisme preget hans oppvekst og utdannelse. Både hans far og hans morbror [[Eiler Hagerup]] var med i den pietistiske prestekollegiet på Nordmøre som kalte seg [[Syvstjernen]].<ref>Vasstveit, O. 2016.</ref> I tillegg til sin pietistiske orientering, var deltakerne i Syvstjernen også ivrige opplysningsmenn. I ''Egers Beskrivelse'' [[1784]], ga Hans Strøm en positiv beskrivelse av den pietistiske «[[Brødremenigheten]]», som stod sterkt i Drammen og Eiker. [[Jørn Sandnes]] mener å kunne konstatere at «Strøm som teolog var ortodoks, ikke rasjonalist»<ref>Sandnes, J. 1970, s. 21.</ref>. [[Arne Apelseth]] nyanserer bildet slik: «Strøm var ein profilert talsmann for den eldre supranaturalismen, teologisk sett ein ståstad i skjeringspunktet mellom ortodoks pietisme og opplysningsfilosofiens rasjonalisme.»<ref>Apelseth, A. 1995, s. 38-39, jf. 16-17.</ref>


Strøm viste interesse for praktiske økonomiske spørsmål og moraliserer over allmuens drukkenskap og høye forbruk av luksusvarer. Mot slutten av sitt liv skal han ha blitt mer konservativ, blant annet på grunn av inntrykkene fra terroren under den franske revolusjon.
Strøm viste interesse for praktiske økonomiske spørsmål og moraliserer over allmuens drukkenskap og høye forbruk av luksusvarer. Mot slutten av sitt liv skal han ha blitt mer konservativ, blant annet på grunn av inntrykkene fra terroren under den franske revolusjon.


Han ble utnevnt til titulær professor i [[1779]], tok teologisk doktorgrad i [[1790]] på et arbeid med tittelen ''De adoratione in spiritu et veritate'' (Om tilbedelse i ånd og sannhet). Han utga flere teologisk-filosofiske skrifter, samt ''Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen'' (1792), som kom ut på nytt i 1794 med en ''Tilskrift til Eger Menighed i Norge, samt en tilføiet Anviisning for Almuen til at kiende Gud af hans Gierninger i Naturen''.
Han ble utnevnt til titulær professor i [[1779]] og tok teologisk doktorgrad i [[1790]] på et arbeid med tittelen ''De adoratione in spiritu et veritate'' (Om tilbedelse i ånd og sannhet). Han utga flere teologisk-filosofiske skrifter, samt ''Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen'' (1792), som kom ut på nytt i 1794 med en ''Tilskrift til Eger Menighed i Norge, samt en tilføiet Anviisning for Almuen til at kiende Gud af hans Gierninger i Naturen''.


==Naturvitenskapsmannen==
==Naturvitenskapsmannen==
Ved siden av prestegjerningen var Strøm en ivrig naturforsker, spesielt når det gjaldt plante-og dyreliv, og han regnes blant sin tids fremste naturvitenskapsmenn. Hans ''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør'' ble utgitt i to bind (1762-1766), og er et foregangsarbeid innenfor den lokalhistoriske topografiske litteraturen i Norge.
Ved siden av prestegjerningen var Strøm en ivrig naturforsker, spesielt når det gjaldt plante-og dyreliv, og han regnes blant sin tids fremste naturvitenskapsmenn. Hans ''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør'' ble utgitt i to bind (1762, 1766), og er et foregangsarbeid innenfor opplysningstidens lokalhistorisk viktige topografiske litteraturen i Norge.


Strøm var også en ivrig talsmann for opprettelsen av et eget norsk universitet. Han var medlem av [[Det Trondhiemske Lærde Selskab]] (fra 1763), [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (fra 1767), Det Kgl. Videnskabers Societet i København (fra 1764), Det Kgl. Svenske Patriotiske Selskab (fra 1776), Berlinischer Gesellschaft Naturforschender Freunde (fra 1778) og Kgl. Swenska Wetenskaps Academien (fra 1779), samt Kgl. Danske Landhuusholdnings-Selskab, [[Aggershuusiske Patriotiske Selskab]] og de «Oeconomiske» selskapene i København og Christiania. I 1791 var han med og stiftet [[Det Topographiske Selskab]] for Norge. Han sto i kontakt med kjente vitenskapsmenn som [[Erik Pontoppidan d.y.]], [[Carl von Linne]], [[Johan Ernst Gunnerus]] og [[Carl Deichman]]. Han var en ivrig bidragsyter til de vitenskapelige selskapenes skrifter og til tidsskrifter som [[Samleren]], [[Minerva]], [[Topographisk Journal]] og [[Norske Intelligentz-Sedler]]. I 1775-76 utga han bokverket ''Tilskueren paa Landet'' i to bind, som regnes som et sentralt verk i norsk folkeopplysning.
Strøm var også en ivrig talsmann for opprettelsen av et eget norsk universitet. Han var medlem av [[Det Trondhiemske Lærde Selskab]] (fra 1763), [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (fra 1767), Det Kgl. Videnskabers Societet i København (fra 1764), Det Kgl. Svenske Patriotiske Selskab (fra 1776), Berlinischer Gesellschaft Naturforschender Freunde (fra 1778) og Kgl. Swenska Wetenskaps Academien (fra 1779), samt Kgl. Danske Landhuusholdnings-Selskab, [[Aggershuusiske Patriotiske Selskab]] og de «Oeconomiske» selskapene i København og Christiania. I 1791 var han med og stiftet [[Det Topographiske Selskab]] for Norge. Han sto i kontakt med kjente vitenskapsmenn som [[Erik Pontoppidan d.y.]], [[Carl von Linne]], [[Johan Ernst Gunnerus]] og [[Carl Deichman]]. Han var en ivrig bidragsyter til de vitenskapelige selskapenes skrifter og til tidsskrifter som [[Samleren]], [[Minerva]], [[Topographisk Journal]] og [[Norske Intelligentz-Sedler]]. I 1775-76 utga han bokverket ''Tilskueren paa Landet'' i to bind, som regnes som et sentralt verk i norsk folkeopplysning.
Linje 55: Linje 55:
* Høgskulen i Volda: Hans Strøm 200 år etter (tekstene Tekstene "Nærare om Hans Strøm" og "Tidstavle" av Arne Apelseth)   
* Høgskulen i Volda: Hans Strøm 200 år etter (tekstene Tekstene "Nærare om Hans Strøm" og "Tidstavle" av Arne Apelseth)   
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Str%C3%B8m Wikipedia: Hans Strøm]
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Str%C3%B8m Wikipedia: Hans Strøm]
* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900» i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Utg. Universitetsforlaget. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}.
* Vasstveit, Oddvar: «Tidlige spor av europeiske opplysningsideer blant geistligheten på Nordvestlandet». ''Heimen'' 1-2016.
* Vasstveit, Oddvar: «Tidlige spor av europeiske opplysningsideer blant geistligheten på Nordvestlandet». ''Heimen'' 1-2016.
* Walløe, Lars: {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Hans_Str%C3%B8m|Hans Strøm}}
* Walløe, Lars: {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Hans_Str%C3%B8m|Hans Strøm}}
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer