Hans Ulrich Mølmann: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2013043006166 0013 1.jpg|Hans Ulrich Mølmann, etter maleri.}}
'''[[Hans Ulrich Mølmann]]''' (født [[29. september]] [[1715]], død [[3. mai]] [[1778]]) var [[lagmann]] i [[Trondheim]] fra 1749 til 1778.  
'''[[Hans Ulrich Mølmann]]''' (født [[29. september]] [[1715]], død [[3. mai]] [[1778]]) var [[lagmann]] i [[Trondheim]] fra 1749 til 1778.  


Linje 6: Linje 7:


Mølmann ble i 1735 dimmitert fra [[Trondheim lærde skole]] og immatrikulert med [[Ludvig Holberg]] som privat-preseptor. Han tok ingen eksamen. Mølmann studerte en tid fra 1735 ved [[Københavns universitet]]. Etter en lengre europareise der han besøkte flere utenlandske universiteteter vendte han tilbake til Trondheim og overtok farens forretninger.
Mølmann ble i 1735 dimmitert fra [[Trondheim lærde skole]] og immatrikulert med [[Ludvig Holberg]] som privat-preseptor. Han tok ingen eksamen. Mølmann studerte en tid fra 1735 ved [[Københavns universitet]]. Etter en lengre europareise der han besøkte flere utenlandske universiteteter vendte han tilbake til Trondheim og overtok farens forretninger.
Mølmann avanserte i titler fra virkelig [[kammerråd]] med bestalling 24. desember 1748, [[justisråd]], [[etatsråd]] til [[konferanseråd]]. Den 10. mai 1776 fikk han [[stiftamtmann]]s rang.  
Mølmann avanserte i titler fra Commerce og [[kammerråd]] med bestalling 24. desember 1748, [[justisråd]] fra 1750, [[etatsråd]] fra 1752 til [[konferanseråd]] fra 1768. Den 10. mai 1776 fikk han [[stiftamtmann]]s rang. (med ansiennitet fra 29 januar 1770)


==Økonomi==
==Økonomi==
Linje 19: Linje 20:
Mølmann ble i 1750 gift med [[Gudlov Hveding]] (1722–1799), datter av [[Jens Christensen Hveding]] (1691–1758) og [[Elisabeth Marie Herdal]]. Hveding var by- og rådstueskriver i Trondheim og hadde vært konstituert lagmann i 1742.
Mølmann ble i 1750 gift med [[Gudlov Hveding]] (1722–1799), datter av [[Jens Christensen Hveding]] (1691–1758) og [[Elisabeth Marie Herdal]]. Hveding var by- og rådstueskriver i Trondheim og hadde vært konstituert lagmann i 1742.


Gudlov Hveding var søster av [[Jacob Hveding]] som var lagmann i Stavanger.
Gudlov Hveding var søster av [[Jacob Bentzon Hveding]] som var lagmann i Stavanger.


Deres eneste datter [[Stinchen Anna Catharina Mølmann]] ble gift med general [[Carl Jacob Waldemar Schmettow]].
Deres eneste datter [[Stinchen Anna Catharina Mølmann]] ble gift med general [[Carl von Schmettow|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]].


==Bosted==
==Bosted==
{{thumb|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg|Mølmann hjem i Trondheim, Harmonien, før huset brant i 1942.|Halvor Vreim|1938}}
{{Utdypende artikkel|Harmonien (Trondheim)}}
Mølmann bodde først i Krambugata, og denne eiendommen hadde i følge branntaksten fra 1767, av: forhusbygning; sidebygning med kammer, stue og kjøkken; sidebygning mot sør, størhus, stall; tverrbygning og et stabbur. Bygningene ble til sammen verdsatt til 1000 riksdaler. Dette tyder på at eiendommen var stor og rommelig. Hornemannsgården, som riktignok ennå ikke hadde fått sitt tilbygg og sin tredje etasje, ble samme år verdsatt til 1200 riksdaler.


{{thumb|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg|Mølmann hjem i Trondheim, Harmonien, før huset brant i 1942.|Halvor Vreim|1938}}
Mølmann bygget i årene 1769-1773 [[Palé|rokokkopaléet]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]]. Huset tilhørte fra 1825 [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)|Klubselskabet Harmonien]]. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom som lagtingssal i huset. I årene før hadde lagtingets møter blitt holdt i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] søndre langskip.
Mølmann bygget i 1770 rokokkopaleet som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]]. Huset tilhørte fra 1825 [[Klubselskabet Harmonien]]. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom som lagtingssal i huset. I årene før hadde lagtingets møter blitt holdt i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] søndre langskip.


==Lagtingsskriver==
==Lagtingsskriver==


[[Lorentz Ewensen]] (1728-1790) er nevnt som lagtingsskriver i 1769.<ref>Se Gudmund Sandvik: [https://nbl.snl.no/Lorentz_Ewensen Lorentz Ewensen] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Han var prokurator og rettshistoriker og en av sin tids mest fremtredende rettslærde. Han ble ex. jur. i 1754. Ewensen gav ut en lang rekke artikler og større arbeider om rettshistoriske emner. Han utga et eget tidsskrift. Der publiserte han aktene om trolldomsprosessen mot [[Ole Nypan|Ole]] og [[Lisbet Nypan]] basert på et håndskrift i [[Kongelig Norske Videnskabers Selskab]].<ref>Se avsnittet i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014) om rettspraksis i straffesaker.</ref> Ved å knytte Ewensen til seg kunne Mølmann, som ikke selv hadde formell juridisk utdannelse, støtte seg på en høyt anerkjent fagmann ved utføringen av lagmannsembetet.
[[Lorentz Ewensen]] (1728-1790) er nevnt som lagtingsskriver i 1769.<ref>Se Gudmund Sandvik: [https://nbl.snl.no/Lorentz_Ewensen Lorentz Ewensen] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Han var prokurator og rettshistoriker og en av sin tids mest fremtredende rettslærde. Han ble ex. jur. i 1754. Ewensen gav ut en lang rekke artikler og større arbeider om rettshistoriske emner. Han utga et eget tidsskrift. Der publiserte han aktene om trolldomsprosessen mot [[Ole Nypan|Ole]] og [[Lisbet Nypan]] basert på et håndskrift i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref>Se avsnittet i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014) om rettspraksis i straffesaker.</ref> Ved å knytte Ewensen til seg kunne Mølmann, som ikke selv hadde formell juridisk utdannelse, støtte seg på en høyt anerkjent fagmann ved utføringen av lagmannsembetet.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 49: Linje 52:
[[Kategori:Fødsler i 1715]]
[[Kategori:Fødsler i 1715]]
[[Kategori:Dødsfall i 1778]]
[[Kategori:Dødsfall i 1778]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer