291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Mot slutten på Kalmarunionen== | ==Mot slutten på Kalmarunionen== | ||
Selv om det hadde blitt gitt løfter om at [[Kalmarunionen]] skulle fortsette med Hans som felles konge i de tre landene var det uro etter Christian Is død i 1481. I Danmark ble Hans raskt kronet. I Norge søkte man mot en union med Sverige, men det kom ingen respons på dette. Dermed ble Hans kronet også i Norge to år etter farens død. I Sverige hadde Sturepartiet kontroll, og Hans valgte å vente fremfor å gå i åpen strid med dem. Dermed skulle det gå hele seksten år før han ble kronet til svensk konge, etter at Sten Sture hadde blitt avsatt av riksrådet og slått av Hans i slaget ved Rotebro den 28. september 1497. | Selv om det hadde blitt gitt løfter om at [[Kalmarunionen]] skulle fortsette med Hans som felles konge i de tre landene var det uro etter Christian Is død i 1481. I Danmark ble Hans raskt kronet. I Norge søkte man mot en union med Sverige, men det kom ingen respons på dette. Dermed ble Hans kronet også i Norge to år etter farens død. Dette skjedde etter at han hadde undertegnet en [[Leksikon:Valghåndfestning|valghåndfestning]] kjent som [[Halmstadrecessen]]. I Sverige hadde Sturepartiet kontroll, og Hans valgte å vente fremfor å gå i åpen strid med dem. Dermed skulle det gå hele seksten år før han ble kronet til svensk konge, etter at Sten Sture hadde blitt avsatt av riksrådet og slått av Hans i slaget ved Rotebro den 28. september 1497. | ||
I Sønderjylland hadde Hans problemer med sin bror Frederik, som var seksten år yngre. Frederik var enkedronning Dorotheas yndling, og hun ønsket at han skulle være enehertug. Adelen i [[Holsten]] fikk gjennom at hertugdømmet skulle deles mellom de to brødrene; Frederik valgte den gottorpske delen og hans fikk dermed den segebergske. Selv om de hadde hver sin del i forhold til inntekter måtte de regjere sammen, ettersom det tidligere var inngått avtale om at hertugdømmet skulle forbli udelt. Dorothea forsøkte å få til en lignende deling av Norge og Danmark, men lyktes ikke med dette. På det tredje stendermøtet i Danmark, i Kalundborg i [[1494]], fikk Hans vedtatt at riket skulle være udelelig. | I Sønderjylland hadde Hans problemer med sin bror Frederik, som var seksten år yngre. Frederik var enkedronning Dorotheas yndling, og hun ønsket at han skulle være enehertug. Adelen i [[Holsten]] fikk gjennom at hertugdømmet skulle deles mellom de to brødrene; Frederik valgte den gottorpske delen og hans fikk dermed den segebergske. Selv om de hadde hver sin del i forhold til inntekter måtte de regjere sammen, ettersom det tidligere var inngått avtale om at hertugdømmet skulle forbli udelt. Dorothea forsøkte å få til en lignende deling av Norge og Danmark, men lyktes ikke med dette. På det tredje stendermøtet i Danmark, i Kalundborg i [[1494]], fikk Hans vedtatt at riket skulle være udelelig. | ||