Hansine Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
I 1929 ble hun udødeliggjort i en revyvise på Chat Noir, skrevet av Finn Bø og fremført av Lalla Carlsen. Den første strofen er slik: | I 1929 ble hun udødeliggjort i en revyvise på Chat Noir, skrevet av Finn Bø og fremført av Lalla Carlsen. Den første strofen er slik: | ||
''Jeg kan fortelle dere at våren kommer snart | ''Jeg kan fortelle dere at våren kommer snart<br /> | ||
For oppå Ekeberg | For oppå Ekeberg<br /> | ||
fant jeg denne her, | fant jeg denne her,<br /> | ||
er det ikke nokså rart | er det ikke nokså rart<br /> | ||
Det er den første blåveisen som er sett i år | Det er den første blåveisen som er sett i år<br /> | ||
Det er så mange ting som tyder på at nå er det vår'' | Det er så mange ting som tyder på at nå er det vår''<br /> | ||
Det siste sporet vi har av Hansine Nielsen er en notis i Arbeiderbladet i juli 1831, da var hun innom redaksjonen med markblomster. | Det siste sporet vi har av Hansine Nielsen er en notis i Arbeiderbladet i juli 1831, da var hun innom redaksjonen med markblomster. |
Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 09:26
Hansine Nielsen, født 1852, var en blomsterselger bosatt i Kristiania fra andre halvdel av 1870-årene. Død etter juli 1931. I mange år var Hansine Nielsen fast gjest i byens avisredaksjoner med den første blåveisen, som hun gjerne fant ved Kilden på Ekeberg. I 1922, da hun fylte 70 år, ble hun intervjuet i Aftenposten[1], og fortalte hun at hun hadde holdt på med blomster i 39 år. I 1910 var hun registrert i folketellingen med «fattigunderstøttelse», så det er lite trolig at blomstersalget kastet mye av seg. I folketellingene 1891, 1900 og 1910 bodde hun i Galgeberg-området, mens hun siden var bosatt på Grønland.
I 1929 ble hun udødeliggjort i en revyvise på Chat Noir, skrevet av Finn Bø og fremført av Lalla Carlsen. Den første strofen er slik:
Jeg kan fortelle dere at våren kommer snart
For oppå Ekeberg
fant jeg denne her,
er det ikke nokså rart
Det er den første blåveisen som er sett i år
Det er så mange ting som tyder på at nå er det vår
Det siste sporet vi har av Hansine Nielsen er en notis i Arbeiderbladet i juli 1831, da var hun innom redaksjonen med markblomster.
Ifølge folketellingene ble Hansine født i Sparbu, og hun oppgir selv fødselsdatoen til 15.11.1852 i et intervju med Aftenposten, men hun er ikke å finne i de aktuelle kirkebøkene.
Om Hansine Nielsen på Oslohistorie.no
- ↑ Aftenposten 6.10.1922