Skribenter
87 027
redigeringer
→Virke
(→Virke) |
(→Virke) |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb|Haga stasjon.jpg|Otto vokste opp på Haga stasjon.|[[Akershusmuseet]]|1950}} | {{thumb|Haga stasjon.jpg|Otto vokste opp på Haga stasjon.|[[Akershusmuseet]]|1950}} | ||
Harald Otto ble født på Nes på [[Romerike]] hvor faren arbeidet for [[NSB]] som stasjonsmester og kontraktør for jernbaneanlegg og familien bodde på [[Haga stasjon]] fra 1862 på [[Kongsvingerbanen]]. Han gikk imidlertid på [[Christiania Borgerskole]], men den unge Harald var mer opptatt av å spille teater enn å delta i idrettsaktivitetene med klassekameratene. | Harald Otto ble født på Nes på [[Romerike]] hvor faren arbeidet for [[NSB]] som stasjonsmester og kontraktør for jernbaneanlegg og familien bodde på [[Haga stasjon]] fra 1862 på [[Kongsvingerbanen]]. Han gikk imidlertid på [[Christiania Borgerskole]], men den unge Harald var mer opptatt av å spille teater enn å delta i idrettsaktivitetene med klassekameratene. | ||
Rundt 1880 tok han Otto som etternavn. | |||
Han bestemte seg tidlig for å bli skuespiller, men han fikk ikke engang avlegge prøve hos [[Christiania Theater]]. Han vurderte da å bli kunstmaler i stedet, men forsøkte seg som forretningsmann. | Han bestemte seg tidlig for å bli skuespiller, men han fikk ikke engang avlegge prøve hos [[Christiania Theater]]. Han vurderte da å bli kunstmaler i stedet, men forsøkte seg som forretningsmann. | ||
I 1886 brøt han imidlertid opp fra Norge, og flyttet til [[Chicago]]. Året etter han kom til Chicago giftet han seg med Ignatzia Johanna Osberg fra [[Svelvik]], og de fikk sønnen Reidar Otto (1890–1959). | I 1886 brøt han imidlertid opp fra Norge, og flyttet til [[Chicago]]. Året etter han kom til Chicago giftet han seg med Ignatzia Johanna Osberg fra [[Svelvik]], og de fikk sønnen Reidar Otto (1890–1959). | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksessen ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av Hans Wiers-Jenssen. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver. | I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksessen ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av [[Hans Wiers-Jenssen]]. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver. | ||
Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]] hvor han spilte «Stephen Spettigue» i ''Charleys tante'' med premiere 19. mai 1900. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902. | Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]] hvor han spilte «Stephen Spettigue» i ''Charleys tante'' med premiere 19. mai 1900. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør. | I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør. | ||
28. september 1906 hadde farsen ''[[Verdens undergang]]'' av [[Vilhelm Dybwad]] premiere, hvor Otto spilte den kunstbegeistrede «malermester Fagerlund» og sto her for den første offentlige framføringen av sangen «[[Akerselva (sang)|Akerselva]]». Framføringen | 28. september 1906 hadde farsen ''[[Verdens undergang]]'' av [[Vilhelm Dybwad]] premiere, hvor Otto spilte den kunstbegeistrede «malermester Fagerlund» og sto her for den første offentlige framføringen av sangen «[[Akerselva (sang)|Akerselva]]». Framføringen ble omtalt som å være «med en bred lystighet og smekten som ikke kunne vært fortreffeligere». | ||
Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i [[Akersgata]] og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger. | Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i [[Akersgata]] og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger. | ||