Harald Stormoen (1872–1937): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Skuespiller Harald Stormoen foto 1919.jpg|Harald Stormoen, rollebilde fra 1919.|[[Ernest Rude]]/Oslo Museum.}}

'''[[Harald Stormoen (1872-1937)|Harald Stormoen]]''' (født 8. september 1872 i [[Nord-Odal kommune]], død 14. november 1937 på [[Diakonhjemmets sykehus]]) var skuespiller, blant sin generasjons mest kjente, i en årrekke tilknyttet [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg bemerket i både seriøse og komiske roller, medvirket i flere filmer, og var tillitsvalgt i Norsk Skuespillerforbund i flere år.

Etter returen til Norge i 1895 ble Stormoen engasjert hos Fredrik Garmann på Grønlands Folketheater ([[Olympen restaurant|Olympen]]). 1896-1897 var han ved ''Det Norske Teaterselskab'' under Harald Otto. På en turné i Trondheim gjorde han sin debut i rollen som ''Seladon Andrisen'' i Hans Aanruds folkekomedie ''Storken''. 1897-1899 var han ansatt ved ''Fahlstrøms Centralteater'', hvor han blant annet gjorde seg bemerket som ''Engstrand'' i Ibsens ''Gengangere''. I 1899 ble Stormoen medlem av [[Nationaltheatret]]s første ensemble. Med enkelte avbrudd var han her til sin død, det  lengste mellomspillet var 1928-1935, da han var ved Det Nye Teater.  

Harald Stormoen spilte i roller over et bredt repertoar som blant annet inkluderte en rekke klassiske Ibsen-roller, som ''Knappestøperen'' i ''Peer Gynt'', ''Krogstad'' i ''Et Dukkehjem'' og ''Morten Kill'' i ''En Folkefiende''. Han spilte i  Bjørnson- og Shakespeareroller, samt i en rekke komedieroller, som  ''Peer Degn'' i Holbergs ''Erasmus Montanus'' og ''Vielgeschrei'' i ''Den stundesløse''. Han spilte ''Sørensen'' i Vilhelm Krags komedie ''Baldevins bryllup'', og var også ''Thiers'' i [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget''.

Stormoen gjennomførte også flere turneer. Sesongen 1904/05 hadde han permisjon for å gjennomføre en opplesningsturné i USA, og i 1907 deltok han i [[Johanne Dybwad]]-turneen som besøkte både norske, danske og tyske byer. I 1918 foretok han  en Strindberg-turné hvor han spilte Kapteinen i Dødsdansen. Stormoen medvirket også i flere filmer mellom 1925 og 1932, blant annet i ''Glomdalsbruden'' og i ''En glad gutt'' (som ''Bård Skolemester'').

Ved folketellingen for 1900 for Kristiania er Harald Stormoen oppført som skuespiller ved Nationaltheatret på adressen [[General Birchs gate]] 34 sammen med sin daværende kone, Inga. Ved folketellingen for 1910 er han oppført med adressen [[Haraldshaugen (vei i Bærum)|Haraldshaugen]] 14 i Bærum, da sammen med sin andre kone, Alfhild. I adresseboka for Oslo for 1927 er Stormoen oppført på adressen [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 48. I adresseboka samme sted for 1936 er han oppført i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 33.

{{sitat|Harald Stormoen har aldri været ung på scenen. All lyrisk romantikk lå ham fjernt. Derfor gikk han rett inn i de modne, eldre karakteropgavene. Som den fanatiske naturalist han var, elsket han fremfor alt å fremstille almindelige hverdagsmennesker med en uendelighet av små virkelighetsnære trekk. Sin fantasi stillet han helt i realismens tjeneste. Sin komiske sans og sitt skarpe blikk for folks svakheter benyttet han også for å nå det samme mål: i gang og bevegelser, vesen og manerer, maske og mimikk, stemme og talemåte å skape lyslevende mennesker som dem vi møter i dagliglivet rundt oss.}}

Harald Stormoen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.  

[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]