291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = [[Märtha Louise]]<br />[[Haakon Magnus]] | | barn = [[Märtha Louise]]<br />[[Haakon Magnus]] | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre|Harald V Norge.jpg|{{byline|Jarle Vines}}}}</includeonly>'''[[Harald V]]''' (født [[21. februar]] [[1937]]) har siden [[1991]] vært Norges konge. Han er sønn av [[Olav V]] og [[Kronprinsesse Märtha|Märtha]], og ble født på [[Skaugum]] i [[Asker]]; han er den første norske konge siden [[Olav IV | <onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre|Harald V Norge.jpg|{{byline|Jarle Vines}}}}</includeonly>'''[[Harald V]]''' (født [[21. februar]] [[1937]]) har siden [[1991]] vært Norges konge. Han er sønn av [[Olav V]] og [[Kronprinsesse Märtha|Märtha]], og ble født på [[Skaugum]] i [[Asker]]; han er den første norske konge siden [[Olav IV Håkonsson]] på [[1300-tallet]] som er født i Norge.</onlyinclude> | ||
==Barndoms- og ungdomsår== | ==Barndoms- og ungdomsår== | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
==Kronprins== | ==Kronprins== | ||
I mars [[1968]] ble forlovelsen mellom kronprins Harald og [[Sonja av Norge|Sonja Haraldsen]] annonsert. Paret giftet seg i [[Oslo domkirke]] den [[29. august]] 1968. De fikk sitt første barn, [[Märtha Louise]], i [[1971]], og sønnen [[ | I mars [[1968]] ble forlovelsen mellom kronprins Harald og [[Sonja av Norge|Sonja Haraldsen]] annonsert. Paret giftet seg i [[Oslo domkirke]] den [[29. august]] 1968. De fikk sitt første barn, [[Märtha Louise]], i [[1971]], og sønnen [[Haakon Magnus]] i [[1973]]. | ||
Som kronprins og konge har Harald markert seg som en dyktig seiler. Han representerte Norge i flere olympiske leker. I Tokyo-OL i [[1964]] bar han det norske flagget i åpningsseremonien. [[1968]] vant han den skandinaviske Gullpokalen, og i [[1972]] Kieler-regattaen. I [[1982]] ble det sølv i VM i halvtonnsklassen, og sommeren [[1987]] ble han verdensmester med entonneren «Fram X». I [[1988]] ble det bronse i VM. Som konge vant han EM i [[2005]] med «Fram XV». Kong Harald og dronning Sonja ble i [[2007]] tildelt [[Holmenkollmedaljen]]. | Som kronprins og konge har Harald markert seg som en dyktig seiler. Han representerte Norge i flere olympiske leker. I Tokyo-OL i [[1964]] bar han det norske flagget i åpningsseremonien. [[1968]] vant han den skandinaviske Gullpokalen, og i [[1972]] Kieler-regattaen. I [[1982]] ble det sølv i VM i halvtonnsklassen, og sommeren [[1987]] ble han verdensmester med entonneren «Fram X». I [[1988]] ble det bronse i VM. Som konge vant han EM i [[2005]] med «Fram XV». Kong Harald og dronning Sonja ble i [[2007]] tildelt [[Holmenkollmedaljen]]. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
==Konge== | ==Konge== | ||
{{thumb|17 mai 2011 Kongefamilien.jpg|Kong Harald og kongefamilien på Slottsbalkongen 17. mai 2011.|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|17 mai 2011 Kongefamilien.jpg|Kong Harald og kongefamilien på Slottsbalkongen 17. mai 2011.|Stig Rune Pedersen}} | ||
Den [[31. mai]] [[1990]] ble det annonsert at kronprinsen ville fungere som kronprinsregent på grunn av kongens sykdom. Olav V gikk bort [[17. januar]] [[1991]], og kronprinsen ble kong Harald V. [[23. juni]] samme år ble kongeparet signet i [[Nidarosdomen]], slik Olav V hadde blitt det i 1958. | Den [[31. mai]] [[1990]] ble det annonsert at kronprinsen ville fungere som kronprinsregent på grunn av kongens sykdom. Olav V gikk bort [[17. januar]] [[1991]], og kronprinsen ble da umiddelbart kong Harald V. Den [[23. juni]] samme år ble kongeparet signet i [[Nidarosdomen]], slik Olav V hadde blitt det i 1958. | ||
I [[1992]] gjennomførte kongeparet en [[Harald V og Sonjas signingsferd|signingsferd]]. Kongebesøkene ble svært godt mottatt over hele landet. Av spesiell betydning var besøket i [[Kiberg]], der kongen i sin tale rehabiliterte de norske partisanene som hadde kjempet på russisk side under [[andre verdenskrig]]. | I [[1992]] gjennomførte kongeparet en [[Harald V og Sonjas signingsferd|signingsferd]]. Kongebesøkene ble svært godt mottatt over hele landet. Av spesiell betydning var besøket i [[Kiberg]], der kongen i sin tale rehabiliterte de norske partisanene som hadde kjempet på russisk side under [[andre verdenskrig]]. | ||