Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
overskrifter
Ingen redigeringsforklaring |
(overskrifter) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
{{thumb|Dr. Graaruds plass Holmestrand skulptur Backer.jpg|Skulptur av Harriet og Agathe Backer på Dr. Graaruds plass i fødebyen Holmestrand. Av Ada Madssen (1982).|Stig Rune Pedersen|2013}} | {{thumb|Dr. Graaruds plass Holmestrand skulptur Backer.jpg|Skulptur av Harriet og Agathe Backer på Dr. Graaruds plass i fødebyen Holmestrand. Av Ada Madssen (1982).|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
'''[[Harriet Backer]]''' (født [[21. januar]] [[1845]] i [[Holmestrand]], død [[25. mars]] [[1932]] i [[Oslo]]) var en av våre fremste malere i sin generasjon. Gjennom sin malerskole var hun sentral i å utdanne nye kunstnere. I Norge ble hun allerede fra 1880-åra anerkjent som en stor kunster, og internasjonalt har hun fått mye oppmerksomhet etter sin død. | '''[[Harriet Backer]]''' (født [[21. januar]] [[1845]] i [[Holmestrand]], død [[25. mars]] [[1932]] i [[Oslo]]) var en av våre fremste malere i sin generasjon. Gjennom sin malerskole var hun sentral i å utdanne nye kunstnere. I Norge ble hun allerede fra 1880-åra anerkjent som en stor kunster, og internasjonalt har hun fått mye oppmerksomhet etter sin død. | ||
== Bakgrunn og familie == | |||
Hun var datter av konsul, skipsreder og forretningsmann [[Nils Backer (1815–1877)|Nils Backer]] (1815–1877) og [[Sofie Smith Petersen (1819–1882)|Sofie Smith Petersen]] (1819–1882). Hun var søster av [[Agathe Backer Grøndahl]] (1847–1907). Sjøl ble hun ikke gift. | Hun var datter av konsul, skipsreder og forretningsmann [[Nils Backer (1815–1877)|Nils Backer]] (1815–1877) og [[Sofie Smith Petersen (1819–1882)|Sofie Smith Petersen]] (1819–1882). Hun var søster av [[Agathe Backer Grøndahl]] (1847–1907). Sjøl ble hun ikke gift. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Fra 1857 til 1860 gikk Harriet Backer på [[Fru Autenrieths pikeskole]]. Hun ble konfirmert i 1860, og begynte så etter eget ønske i dameklassen på [[J.F. Eckerbergs malerskole]]. Hun tok så et ettårig [[guvernantekurs]] på [[Hartvig Nissens skole]] i 1863. Dette var den høyeste formelle utdanninga ei kvinne kunne få i Norge på den tida. I årene som fulgte jobba hun i perioder som lærer både på Fru Autenriehts og Hartvig Nissens pikeskoler. | Fra 1857 til 1860 gikk Harriet Backer på [[Fru Autenrieths pikeskole]]. Hun ble konfirmert i 1860, og begynte så etter eget ønske i dameklassen på [[J.F. Eckerbergs malerskole]]. Hun tok så et ettårig [[guvernantekurs]] på [[Hartvig Nissens skole]] i 1863. Dette var den høyeste formelle utdanninga ei kvinne kunne få i Norge på den tida. I årene som fulgte jobba hun i perioder som lærer både på Fru Autenriehts og Hartvig Nissens pikeskoler. | ||
== Utenlandsopphold == | |||
I perioden 1866 til 1872 var hun med på mange reiser sammen med Agathe Backer. De besøkte en rekke storbyer blant annet i [[Tyskland]] og [[Italia]]. Agathe Backer gikk til musikkundervisning der, og imens oppsøkte Harriet Backer kunstsamling og utførte en del kopier av eldre mestere. I Berlin fikk hun veiledning av Alphons Holländer på Kaiser Friedrich Museum. Hun trakk senere fram denne kopieringa og veiledninga som helt sentral i hennes utvikling. Da hun begynte å undervise i malerkunst brukte hun kopiering av eldre mestere som en av sine metoder. I 1871 fikk hun noe mer undervisning, da hun var elev av den sveitsiske maleren Anna Suzanne Friez i [[Firenze]]. I disse årene skrev hun også mye, og det er bevart manuskripter til dikt, romaner og noveller | I perioden 1866 til 1872 var hun med på mange reiser sammen med Agathe Backer. De besøkte en rekke storbyer blant annet i [[Tyskland]] og [[Italia]]. Agathe Backer gikk til musikkundervisning der, og imens oppsøkte Harriet Backer kunstsamling og utførte en del kopier av eldre mestere. I Berlin fikk hun veiledning av Alphons Holländer på Kaiser Friedrich Museum. Hun trakk senere fram denne kopieringa og veiledninga som helt sentral i hennes utvikling. Da hun begynte å undervise i malerkunst brukte hun kopiering av eldre mestere som en av sine metoder. I 1871 fikk hun noe mer undervisning, da hun var elev av den sveitsiske maleren Anna Suzanne Friez i [[Firenze]]. I disse årene skrev hun også mye, og det er bevart manuskripter til dikt, romaner og noveller | ||
| Linje 27: | Linje 31: | ||
Under sine norgesbesøk malte hun bilder også her i landet. I 1883 malte hun sitt første norske bondeinteriør på [[Jongerud (Lillehammer)|Jongerud]] i [[Fåberg kommune|Fåberg]], og sommeren etter malte hun landskapsbilder på [[Jæren]] sammen med Kitty Kielland. De to reiste sammen til [[Risør]] i 1885, og i 1886 var de på [[Fleskum (Bærum)|Fleskum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] sammen med venner fra München. Der malte Backer flere norske bondeinteriører, og dette skulle bli et av hennes yndlingsmotiver. | Under sine norgesbesøk malte hun bilder også her i landet. I 1883 malte hun sitt første norske bondeinteriør på [[Jongerud (Lillehammer)|Jongerud]] i [[Fåberg kommune|Fåberg]], og sommeren etter malte hun landskapsbilder på [[Jæren]] sammen med Kitty Kielland. De to reiste sammen til [[Risør]] i 1885, og i 1886 var de på [[Fleskum (Bærum)|Fleskum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] sammen med venner fra München. Der malte Backer flere norske bondeinteriører, og dette skulle bli et av hennes yndlingsmotiver. | ||
Da hun forlot Paris i 1888 bosatte hun seg i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]]. Der begynte hun å male kirkeinteriører, med «Altergang i [[Tanum kirke]]» som det første. I 1892 malte hun «Barnedåp i Tanum kirke». Hun ble venn med [[Arne Garborg]] i denne perioden, og dette kan ha medvirka til at hun ble mer opptatt av en religiøs dimensjon i bildene. Kristendommen hadde hun med seg fra barndommen; faren var svært religiøs, men hadde en nokså frilynt innstilling. | == Tilbake i Norge == | ||
Da hun forlot Paris i 1888, bosatte hun seg i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]]. Der begynte hun å male kirkeinteriører, med «Altergang i [[Tanum kirke]]» som det første. I 1892 malte hun «Barnedåp i Tanum kirke». Hun ble venn med [[Arne Garborg]] i denne perioden, og dette kan ha medvirka til at hun ble mer opptatt av en religiøs dimensjon i bildene. Kristendommen hadde hun med seg fra barndommen; faren var svært religiøs, men hadde en nokså frilynt innstilling. | |||
I 1890 var Backer en av de mer framtredende underskriverne på oppropet til [[Stortinget]] fra [[Kvindestemmerettsforeningen]]. I kvinnesaken kan man nok hevde at Backer markerte seg mer med hva hun gjorde enn hva hun sa - som internasjonal anerkjent kunstner var hun et viktig forbilde. | I 1890 var Backer en av de mer framtredende underskriverne på oppropet til [[Stortinget]] fra [[Kvindestemmerettsforeningen]]. I kvinnesaken kan man nok hevde at Backer markerte seg mer med hva hun gjorde enn hva hun sa - som internasjonal anerkjent kunstner var hun et viktig forbilde. | ||
| Linje 42: | Linje 48: | ||
Harriet Backer ble gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | Harriet Backer ble gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | ||
== Minnesmerker == | |||
I fødebyen Holmestrand er det reist en skulptur av Agathe Backer Grøndahl og Harriet Backer på [[Dr. Graaruds plass]]. Flere gater og veier i landet har navn etter Harriet Backer, blant annet [[Harriet Backers vei (Bærum)|Harriet Backers vei]] i Bærum. | I fødebyen Holmestrand er det reist en skulptur av Agathe Backer Grøndahl og Harriet Backer på [[Dr. Graaruds plass]]. Flere gater og veier i landet har navn etter Harriet Backer, blant annet [[Harriet Backers vei (Bærum)|Harriet Backers vei]] i Bærum. | ||