Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr.
m (rettet kat) |
(korr.) |
||
| (30 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Harstad | <onlyinclude>{{thumb høyre|Harstad barneskole.jpg|Skolebygningen fra 1918.}} | ||
'''[[Harstad Folkeskole]]''' | '''[[Harstad Folkeskole]]''' var den sentrale folkeskolen i Harstad fra [[1918]] til [[1964]], da den gikk over til å hete Harstad barneskole. | ||
Bygningen regnes arkitektonisk å høre til [nybarokk], noe påvirket av [[jugendstil]]. Jugendstilen sees spesielt i vinduene, f.eks. det ovale vinduet og en blanding av små og store ruter. Bygget er rektangulært, i tre etasjer pluss kjeller, og har [[mansardtak]] med svai. Den er symmetrisk oppbygd med siderisalitter og to innganger, som er markert med imitert kvader og brutt pediment. Dens hjørner er også framhevet ved kvaderimitasjon. | <noinclude>== Harstad folkeskoles første år ==</noinclude> | ||
Mens omgangsskole ennå var den vanlige skoleordningen i gamle [[Trondenes kommune|Trondenes herred]], ble det holdt fastskole i tilknytning til [[Trondenes kirke]] under klokkerens ansvar, og den første skolebygningen ble oppført på prestegården. Men det var lang vei til skolen og den ble mest brukt til konfirmasjonsundervisning. I 1847 ble det i stedet opprettet fastskoleordning på klokkergården i [[Harstadgården]]. Skolekretsen strakte seg fra [[Kasfjord (Harstad)|Kasfjord]] til [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]]. Til denne «sentralskolen», som var tenkt som en slags «[[framhaldsskole]]», skulle alle barn over 12 år møte. Skolepliktige barn under 12 år skulle som før ha omgangsskoleundervisning.</onlyinclude> | |||
I 1864 fikk Harstad et lite skolehus. Det slo i Harstadgården, og i 1891 ba kretsen om å få byskoleloven innført for Harstad. Året etter fikk stedet sitt første skikkelige skolebygg. Det ble bygd i [[Hålogalands gate (Harstad)|Hålogalands gate]] og fikk navnet Sagatun. Bygningen hadde fem klasserom et lite kammer. I 1902 ble det påbygd med en fløy. Dette var situasjonen da Harstad ble egen kommune med egen skoleadministrasjon i 1904. Skolen hadde da to lærere, to lærerinner og 204 elever. I 1905 ble det også ført opp en middelskole i [[Hålogalands gate (Harstad)|Hålogalands gate]] 14 like ved Sagatun. Disse skolebygningene var i bruk som skolebygg helt til 1960 da [[Harstad høyere skole|ny høyere skole]] ble bygd i Heggen. | |||
== Det førte lærerpersonalet ved Harstad byfolkeskole == | |||
*[[Karl Ivarson]], lærer et par år i [[1890-åra]] | |||
*Joakim Christiansen, lærer fra [[1895]] til [[1932]], var også organist i Harstad fra 1902 til 1931 og i Trondenes fra 1919 til 1933. | |||
*[[Nils Bjørhovde]], lærer fra [[1900]] og senere styrer ved skolen. | |||
*Dorthea Olsen, lærerinne fra 1900. | |||
== Skolebygningen fra 1918 == | |||
[[Harstad Folkeskole]] – oftest kalt «Byskolen» – var den sentrale folkeskolen i Harstad fra [[1918]] til [[1964]], da den gikk over til å hete Harstad barneskole. Ungdomsskolen fikk da eget bygg i Hålogalands gate 14 etter at de gamle skolebygningene der ble revet. Byskolen er fra 1918 og er verneverdig. I 1927 hadde barneskolen 12 lærere, fem lærerinner og ca. 600 elever.<br /> | |||
I [[2005]]/[[2006]] ble begge skoleenhetene slått sammen til en kombinertskole med elever fra 1. til 10. årstrinn under fellesnavnet [[Harstad skole]]. Barneskolen hadde da omkring 250 elever fra 1. til 7. klassetrinn. SFO (skolefritidsordningen) er lokalisert til barneskolen. | |||
Byskolen grenser til St. Olavsgate og Skolegata. Trapperommene ble i [[1957]] utsmykket av skolens tidligere elev [[Karl Erik Harr]]. | |||
Bygningen regnes arkitektonisk å høre til [[nybarokk]], noe påvirket av [[jugendstil]]. Jugendstilen sees spesielt i vinduene, f.eks. det ovale vinduet og en blanding av små og store ruter. Bygget er rektangulært, i tre etasjer pluss kjeller, og har [[mansardtak]] med svai. Den er symmetrisk oppbygd med siderisalitter og to innganger, som er markert med imitert kvader og brutt pediment. Dens hjørner er også framhevet ved kvaderimitasjon.</onlyinclude> | |||
Det råder usikkerhet rundt hvem som var arkitekt for skolebygget fra 1918. Det var enten [[Sigurd Bjørhovde]] eller [[Lars Solberg]], eller så var prosjektet et samarbeid mellom disse to. | Det råder usikkerhet rundt hvem som var arkitekt for skolebygget fra 1918. Det var enten [[Sigurd Bjørhovde]] eller [[Lars Solberg]], eller så var prosjektet et samarbeid mellom disse to. | ||
==Litteratur== | |||
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie''. Harstad 1958. | |||
*[http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=125&l=norwegian «Harstad folkeskole»] i Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard | |||
*[[Frisvold, Erland]]. ''Harstad nærings- og foreningsliv.'' utgitt 1927. | |||
{{DEFAULTSORT:Harstad Folkeskole}} | {{DEFAULTSORT:Harstad Folkeskole}} | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Grunnskole]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Parken (Harstad)]] | |||
{{bm}} | |||
{{Q1}} | |||