Harstad Reberbane: Forskjell mellom sideversjoner

m
typo
Ingen redigeringsforklaring
m (typo)
Linje 8: Linje 8:
Tauproduksjonen ble drevet med hestekraft til [[1915]]. Deretter ble det elektrisk strøm, som Harstad og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] hadde fått tilgang til etter [[1910]]. Mens produksjonen var på det beste, var det 10 mann i arbeid på bedriften.
Tauproduksjonen ble drevet med hestekraft til [[1915]]. Deretter ble det elektrisk strøm, som Harstad og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] hadde fått tilgang til etter [[1910]]. Mens produksjonen var på det beste, var det 10 mann i arbeid på bedriften.


Etter at tyskerne hadde overtatt bygningen, brant den ned i 1942. Anton Hansen skaffet seg da tomt lenger inn mot [[Harstadbotn]] og fortsatte produksjon med en kardemaskin som produserte tjærestry (dyttestry) for skips- og bygningsbransjen. Råmaterialet var brukt tauverk, hamp, manilla og sisal. Denne produksjonen varte til [[1957]].
Etter at tyskerne hadde overtatt bygningen, brant den ned i 1942. Anton Hansen skaffet seg da tomt lenger inn mot [[Harstadbotn]] og fortsatte produksjon med en kardemaskin som produserte tjærestry (dyttestry) for skips- og bygningsbransjen. Råmaterialet var brukt tauverk, hamp, manila og sisal. Denne produksjonen varte til [[1957]].




Skribenter
87 027

redigeringer