Harstad og Trondenes Sanitetsforening: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Fødehjemmet, Harstad.jpg|Harstad fødehjem i Jonas Lies gate 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av Harstad og Trondenes Sanitetsforening.|John Berthung/HT}}

{{thumb høyre|Barnehjemmet Harstad.jpg|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate 7]] med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.|Turi Marie Bruun.}}

'''Harstad og Trondenes Sanitetsforening''' er en fortsettelse av Trondenes Sanitetsforening, som ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot  Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen.

Trondenesforeningen var helt fra starten tilsluttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] (N.K.S.), som ble stiftet [[26. februar]] [[1896]] på initiativ av kvinnesaksforkjemperen [[Fredrikke Marie Qvam]] ([[1843]]-[[1938]]) fra [[Steinkjer]]. Hun var også hovedforeningens formann til [[1933]]. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, som var stiftet i [[1910]].

Den lokale foreningen utviklet seg raskt etter 1911, og etter 10 år hadde man 20 arbeidslag med til sammen nærmere 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid og besto bl.a. av utdannelse av sykepleiere samt kunnskapsformidling om aktuelle folkesykdommer.

[[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at hjemmet ble oppført i [[Jonas Lies gate 7]] etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften.

Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[Befalsskolens gymnastikksal]] og [[Sangerhallen]] i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær.

I [[1951]] ble sanitetsforeningen tilbudt å kjøpe [[Barnehjemsbygningen]] i [[Jonas Lies gate]], da driften skulle nedlegges. Tanken var å bruke huset til fødehjem. Det ble startet kronerulling og det kom inn penger fra [[Harstadmessen 1952]], kommunen og fra [[Harstad Røde Kors]]. Den [[15. april]] [[1953]] kunne Fødehjemmet innvies.

I slutten av [[1950-årene]] ble det arbeidet for å utvide fødehjemmet, da kapasiteten på 26 pasienter ble for liten, og [[Harstad Sykehus]] kunne ikke tilby avlastning. Utvidelsen ga et moderne nybygg som foreningen selv drev de første årene. Men det ble for økonomisk krevende, og det ble inngått avtale med Harstad Sykehus, som leide huset og sto for driften. Da det nye sykehuset på [[Kaarbøjordet]] ble bygd i [[1976]]-[[1977]], ble leie av fødehjemmet uaktuelt. I en kort periode leide [[Trastad Gård]] huset, og i [[1981]] fikk man en avtal med Harstad kommune om å starte et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede i huset.

== Styreledere ==

*Lisa Wltzien Holst, 1963-1970

*Kari Jacobsern. 1970-1971

*Anna Reppen. 1971-1972

*Astrid Nilsen. 1992-1994

== Kilder ==

*Bruun, Turi Marie: «Harstad og Trondenes Sanitetsforening 100 år» i Årbok for Harstad 2010.

*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003

[[Kategori:Foreninger i Harstad kommune]]