Harstad rådhus: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
|}}
|}}
  {{thumb høyre|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
  {{thumb høyre|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
'''[[Harstad rådhus|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass
'''[[Harstad rådhus|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass


I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.
I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.
Linje 40: Linje 40:


[[Kategori:Rådhus]]
[[Kategori:Rådhus]]
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]