Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr- + setter inn en overskrift
(F2-merker.) |
(korr- + setter inn en overskrift) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
'''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her sjørelatert forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. | '''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her sjørelatert forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. | ||
På[[ 1300-tallet]] kom kongens sysselmenn, Vegar Veradal og Anders Skjoldabrand til Harstad og Harstadhamn. Anders tok bolig i Harstadhamn og Vegar trolig på selve [[Harstadgården]] | På [[1300-tallet]] kom kongens sysselmenn, Vegar Veradal og Anders Skjoldabrand til Harstad og Harstadhamn. Anders tok bolig i Harstadhamn og Vegar trolig på selve [[Harstadgården]], hvor kongen og kirka i lang tid var eiere. På slutten av 1700-tallet ble [[Harstad nordre]] (med Harstadhamn) egen matrikkelgård. Etter året 1800 har det vært mange eiere og uklare forhold med eiendomsgrenser og utskiftninger. Noen eide både i Harstadhamn og langs det som senere er blitt Hamnegata.</onlyinclude> | ||
''Hans Iversen Wolff'' ([[1664]]-[[1744]]), sønn av fogden Wolff i Ervik og svoger til [[Hans Egede]], var jekteier fra Nergården i Bjarkøy, flyttet ca. [[1712]] med alt sitt til Harstad og bodde på eiendommen Harstad nordre og hadde sikkert båtplass nede i Harstadhamn. Etter jekteforlis ca. [[1720]] ble det imidlertid konkurs. Dermed var grunnlaget lagt for deling av Harstad nordre, og Harstadhamn ble utskiftet som egen eiendom i [[1790]]-årene. Like til [[1891]] ble likevel eiendommen betraktet som et bruk under Harstad nordre. | ''Hans Iversen Wolff'' ([[1664]]-[[1744]]), sønn av fogden Wolff i Ervik og svoger til [[Hans Egede]], var jekteier fra Nergården i Bjarkøy, flyttet ca. [[1712]] med alt sitt til Harstad og bodde på eiendommen Harstad nordre og hadde sikkert båtplass nede i Harstadhamn. Etter jekteforlis ca. [[1720]] ble det imidlertid konkurs. Dermed var grunnlaget lagt for deling av Harstad nordre, og Harstadhamn ble utskiftet som egen eiendom i [[1790]]-årene. Like til [[1891]] ble likevel eiendommen betraktet som et bruk under Harstad nordre. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Hans mor, ''Ingeborg Jacobsdtr''. giftet seg på nytt med ''Tøger Peter Kristian Vidding'' ([[1796]]-[[1837]]) fra [[Vebostad i Kvæfjord]]. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. ''Peder Pedersøn Hofstad'' ([[1794]]-[[1838]]) kjøpte så området i [[1837]]. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad. | Hans mor, ''Ingeborg Jacobsdtr''. giftet seg på nytt med ''Tøger Peter Kristian Vidding'' ([[1796]]-[[1837]]) fra [[Vebostad i Kvæfjord]]. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. ''Peder Pedersøn Hofstad'' ([[1794]]-[[1838]]) kjøpte så området i [[1837]]. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad. | ||
== Harstadhamns første storhetstid (ca. 1841-1864) == | |||
[[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt. | [[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt. | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
[[Hans Fredrik Giæver]] d.e.(1834-1905). Han fikk i gang en stor virksomhet og var bl.a. en dyktig gårdbruker (bygde ny hovedbygning, [[Giævergården]] som står ennå, ny stor fjøs og sommerfjøs i Skaret). Etterhvert ble tingstua, fjøset og borgstua revet. Stabburet var en tid garderobe på Idrettsplassen (senere kalt [[Harstad Stadion]]). Forretningshuset ble revet. Men nede på Hamnneset (der Bjelland hadde fabrikk) oppførte Giæver en større langbrygge, hvor det ble solgt kull og ved. Ved kartforretning i [[1894]] hadde Giæver «1 nøst, 2 pakkhus og et kullager». Den lille brygga nede i bukta er antagelig påbygd og forandret av Giæver, skriver Rønning. Om dette er [[Karlotbrygga]], vet ingen, men det er mulig. Ihvertfall viste det seg da den ble flyttet til Hagan at materialene tydelig viste tegn til å ha tilhørt en annen bygning før de ble benyttet til brygga i Harstadhamn. Det kan ha vært materialer som ble brukt til påbyggingen av Giævergården, men det kan også være mulig at hele brygga hadde stått et annet sted før den ble bygd i Harstadhamn første gang (av Gregussen ???.) Det var jo ikke uvanlig at brygger og hus ble flyttet mange ganger, for materialer var dyre. Det er også mulig at det ble brukt materialer fra en brygge som stod nedenfor [[Kaffistova]] til bygging av Karlotbrygga. Disse delene skulle være kommet fra Steinavær lenge før århundreskiftet. | [[Hans Fredrik Giæver]] d.e.(1834-1905). Han fikk i gang en stor virksomhet og var bl.a. en dyktig gårdbruker (bygde ny hovedbygning, [[Giævergården]] som står ennå, ny stor fjøs og sommerfjøs i Skaret). Etterhvert ble tingstua, fjøset og borgstua revet. Stabburet var en tid garderobe på Idrettsplassen (senere kalt [[Harstad Stadion]]). Forretningshuset ble revet. Men nede på Hamnneset (der Bjelland hadde fabrikk) oppførte Giæver en større langbrygge, hvor det ble solgt kull og ved. Ved kartforretning i [[1894]] hadde Giæver «1 nøst, 2 pakkhus og et kullager». Den lille brygga nede i bukta er antagelig påbygd og forandret av Giæver, skriver Rønning. Om dette er [[Karlotbrygga]], vet ingen, men det er mulig. Ihvertfall viste det seg da den ble flyttet til Hagan at materialene tydelig viste tegn til å ha tilhørt en annen bygning før de ble benyttet til brygga i Harstadhamn. Det kan ha vært materialer som ble brukt til påbyggingen av Giævergården, men det kan også være mulig at hele brygga hadde stått et annet sted før den ble bygd i Harstadhamn første gang (av Gregussen ???.) Det var jo ikke uvanlig at brygger og hus ble flyttet mange ganger, for materialer var dyre. Det er også mulig at det ble brukt materialer fra en brygge som stod nedenfor [[Kaffistova]] til bygging av Karlotbrygga. Disse delene skulle være kommet fra Steinavær lenge før århundreskiftet. | ||
Giæver eide hele Hamnneset og tok fatt på utsprengning og utfylling av området. Det ble en glimrende plass, og snart kom en del bebyggelse og brygger i området. Harstads | Giæver eide hele Hamnneset og tok fatt på utsprengning og utfylling av området. Det ble en glimrende plass, og snart kom en del bebyggelse og brygger i området. Harstads handelsstevne ble jo blant annet flyttet hit. Om Karlotbrygga ble satt opp her da, vites ikke, men trolig var den oppsatt lenge før. | ||
I tillegg til lokale gründere kom det handlekraftige og fortseende personer til Harstad fra nær og | I tillegg til lokale gründere kom det handlekraftige og fortseende personer til Harstad fra nær og fjern og slo seg ned. Bedrifter, spesielt rettet mot fiskeri og sjøfart, ble etablert, og nødvendig kai- og landanlegg ble etablert. | ||
[[Harstad kommune]] overtok i [[1908]] det meste av boet etter Giævers død. Jorda ble forpaktet, sønnen Joachim (Gotsche) Giæver ([[1875]]-[[1953]]) overtok hovedhuset, og leide butikken, varelager og «Nybryggen» (sannsynligvis den nye, store lenger ute på Hamnneset?) | [[Harstad kommune]] overtok i [[1908]] det meste av boet etter Giævers død. Jorda ble forpaktet, sønnen Joachim (Gotsche) Giæver ([[1875]]-[[1953]]) overtok hovedhuset, og leide butikken, varelager og «Nybryggen» (sannsynligvis den nye, store lenger ute på Hamnneset?) | ||