Harstadhamn: Forskjell mellom sideversjoner

Hans mor, ''Ingeborg Jacobsdtr''. giftet seg på nytt med ''Tøger Peter Kristian Vidding'' ([[1796]]-[[1837]]) fra [[Vebostad i Kvæfjord]]. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. ''Peder Pedersøn Hofstad'' ([[1794]]-[[1838]]) kjøpte så området i [[1837]]. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad.

[[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue  og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt.