Haug landbruksskole: Forskjell mellom sideversjoner

kategorirydding, oppdatering om hus
Ingen redigeringsforklaring
(kategorirydding, oppdatering om hus)
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Haug landbruksskole''' lå i [[Vardal]] i [[Oppland]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. [[Christians amt]] (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug i 1951.|Mjøsmuseet/Widerøe}}
'''[[Haug landbruksskole]]''' lå i [[Vardal]] i [[Kristians amt]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.


Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Da skolen ble flytta til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.
Christians amt (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden [[Haug (gard i Vardal)|Haug]] til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.</onlyinclude>
 
Da amtstinget flytta skolen til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.  
 
Pr. 2022 står fortsatt tre av bygningene fra landbruksskoletida. Dette gjelder sjølve skolebygningen, stabburet og skolebestyrerboligen.


== Skolestyrere på Haug ==
== Skolestyrere på Haug ==
Linje 7: Linje 12:
*[[L.P. Nilssen]], styrer fra 1881 til 1892
*[[L.P. Nilssen]], styrer fra 1881 til 1892
*[[Nils K. Ødegaard]] (1853-1921), styrer fra 1893 til 1896  
*[[Nils K. Ødegaard]] (1853-1921), styrer fra 1893 til 1896  
== Elever ==
*[[Ludvig Olsen-Breilid]] 1888-90
*[[Nils Stockfleth Kraby]] 1888-90


== Litteratur ==
== Litteratur ==
*Nøkleby, Olaf: ''Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år'', Lena 2007.
*[[Nøkleby, Olaf]]: ''Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år'', Lena 2007.
*Nøkleby, Olaf: "Landbruksskolen på Haug i Vardal", i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', Kapp 2007, s. 124-136.
*Nøkleby, Olaf: «Landbruksskolen på Haug i Vardal», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', Kapp 2007, s. 124-136.
 
== Eksterne lenker ==
[http://www.gjovikmuseet.no/index.php?action=fotos&param=bilde&id=29&sok=HAug Widerøe-bilde av Haug (1951)]


[[Kategori:Skoler i Oppland]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vardal]]
<!--[[Kategori:Vardal]]-->
[[Kategori:Øverbygda (Vardal)]]
[[Kategori:Landbruksskole]]
[[Kategori:Etableringer i 1857]]
[[Kategori:Opphør i 1896]]
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer