Haug landbruksskole: Forskjell mellom sideversjoner

kategorirydding, oppdatering om hus
(→‎Litteratur: lenke til Nøkleby)
(kategorirydding, oppdatering om hus)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug i 1951.|Mjøsmuseet/Widerøe}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug i 1951.|Mjøsmuseet/Widerøe}}
'''[[Haug landbruksskole]]''' lå i [[Vardal]] i [[Oppland]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. [[Christians amt]] (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden [[Haug (gard i Vardal)|Haug]] til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første
'''[[Haug landbruksskole]]''' lå i [[Vardal]] i [[Kristians amt]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.
landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.</onlyinclude>


Da skolen ble flytta til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.
Christians amt (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden [[Haug (gard i Vardal)|Haug]] til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.</onlyinclude>
 
Da amtstinget flytta skolen til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.  
 
Pr. 2022 står fortsatt tre av bygningene fra landbruksskoletida. Dette gjelder sjølve skolebygningen, stabburet og skolebestyrerboligen.


== Skolestyrere på Haug ==
== Skolestyrere på Haug ==
Linje 19: Linje 22:
*Nøkleby, Olaf: «Landbruksskolen på Haug i Vardal», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', Kapp 2007, s. 124-136.
*Nøkleby, Olaf: «Landbruksskolen på Haug i Vardal», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', Kapp 2007, s. 124-136.


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vardal]]
<!--[[Kategori:Vardal]]-->
[[Kategori:Øverbygda (Vardal)]]
[[Kategori:Landbruksskole]]
[[Kategori:Landbruksskole]]
[[Kategori:Etableringer i 1857]]
[[Kategori:Etableringer i 1857]]
[[Kategori:Opphør i 1896]]
[[Kategori:Opphør i 1896]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer