Hedmark Frøforretning og Brenneri: Forskjell mellom sideversjoner

Hedmark Frøforretning og Brenneri

I 1949 nedsatte Stortinget en komité, Brennerikomitéen, for å vurdere om potetspritproduksjonen skulle opprettholdes og eventuelt i hvilken grad. Innstillingen fra komitéen forelå i 1952 og konkluderte med at potettilvirkningen skulle konsentreres til 8 brennerier. Stortinget vedtok innstillingen i 1957. I henhold til stortingsvedtaket ble det sluttet en avtale mellom Landbruksdepartementet og A/S Vinmonopolet på en ene side og Brennerienes Forening og følgende jordbruksbrennerier på den andre siden: Løten, Stange (senere Hedmark), Strand, Lillehammer, Holmen, Toten, Hadeland og Sundnes. Det ble i tillegg utbetalt et beløp fra A/S Vinmonopolet til Brennerienes Forening. Disse pengene ble satt i et fond og skulle fordeles av Foreningen til de 15 brenneriene som måtte nedlegges. De brenneriene som besto etter avtalen i 1957, skulle stå åpne fram til juli 1958 for tilslutning av aksjonærer i de nedlagte brenneriene i nærheten. På bakgrunn av dette vedtok styrene i Romedal, Stange og Tangen Brænderier, på et fellesmøte i juni 1958, å fusjonere. Selve brenneridriften skulle fortsette i det tidligere Stange Brænderis anlegg. Den nye bedriften fikk navnet A/L Hedmark Frøforretning og Brenneri (HFB). Konstituerende generalforsamling ble holdt 15.10.1958 på Tingvold i Stange. NOPO, Norsk Potetindustrier A/L, som er en fellesorganisasjon for den produsenteide potetindustrien, besluttet i 1988 å utrede den framtidige produksjonsstrukturen for brennerivirksomheten i Norge. I 1990 sluttet styret i NOPO seg til en utredning som anbefalte en reduksjon fra 8 til 3 brennerier, - et brenneri i Trøndelag, et brenneri i Gjøvik og et brenneri i Moelv. Generalforsamlingen i HFB gikk 30.01.1995 inn for salg av brennerivirksomheten til NOPO. Såvare, plantevernmiddel- og gjødselsektoren i bedriften ble overdratt til A/S Norsk Frøforsyning i 1988. Arkivet ble avlevert Statsarkivet i Hamar 1998.