291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|1452 Fra Heggedal - no-nb digifoto 20150817 00014 bldsa PK22002.jpg|Heggedal stasjon.|Carl Normann|1922}} | <onlyinclude>{{thumb|1452 Fra Heggedal - no-nb digifoto 20150817 00014 bldsa PK22002.jpg|Heggedal stasjon.|Carl Normann|1922}} | ||
'''[[Heggedal]]''' er et tettsted i [[Asker kommune]]. Gården [[Heggedal hovedgård|Heggedal]] («hovedgården») og [[Heggedal stasjon|stasjonen]] er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot [[Askerbørskogen]], mot kommune/fylkesgrensen i sør og over mot [[Vollen (Asker)|Vollen]] og [[Gullhella (Asker)|Gullhella]] i øst og nord. | '''[[Heggedal]]''' er et tettsted i [[Asker kommune]]. Gården [[Heggedal hovedgård|Heggedal]] («hovedgården») og [[Heggedal stasjon|stasjonen]] er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot [[Askerbørskogen]], mot kommune/fylkesgrensen i sør og over mot [[Vollen (Asker)|Vollen]] og [[Gullhella (Asker)|Gullhella]] i øst og nord. | ||
[[Gjellumvannet]] danner et topografisk sentrum. [[Heggedal skole]] beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til [[Gjellum (Asker)|Gjellum]]. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården [[Gjellum (gård i Asker)|Gjellum]], har festet seg spesielt i navnet på vannet, i [[Gjellum idrettspark]] og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. [[Gui-platået]] trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum. | [[Gjellumvannet]] danner et topografisk sentrum. [[Heggedal skole]] beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til [[Gjellum (Asker)|Gjellum]]. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården [[Gjellum (gård i Asker)|Gjellum]], har festet seg spesielt i navnet på vannet, i [[Gjellum idrettspark]] og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. [[Gui-platået]] trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum. | ||
[[Skitthegga]] har sitt utspring i [[Heggsjø (Asker)|Heggsjø]] i [[Kjekstadmarka]] og danner meandersvinger ved [[Underland (Asker)|Underland]] før den ved [[Åmotbrua (Asker)|Åmotbrua]] i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i [[Kistefossdammen]]. [[Verkenselva]] danner [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]] før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. [[Drammenbanen|Jernbanen]] mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]] ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto [[Heggedal stasjon]] klar. | [[Skitthegga]] har sitt utspring i [[Heggsjø (Asker)|Heggsjø]] i [[Kjekstadmarka]] og danner meandersvinger ved [[Underland (Asker)|Underland]] før den ved [[Åmotbrua (Asker)|Åmotbrua]] i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i [[Kistefossdammen]]. [[Verkenselva]] danner [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]] før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. [[Drammenbanen|Jernbanen]] mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]] ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto [[Heggedal stasjon]] klar.</onlyinclude> | ||
Kraften fra fossene og gode transportmuligheter gav grunnlag for en kraftig industrireising på tangen mellom Skitthegga og Kistefossdammen: [[Christiania Tændstikfabrik]] 1874, [[Sætre Kjæksfarbik|a/s Sætre Kjæksfabrik]] 1883, [[Sylvan Trævarefabrik]] (Heggedal Fabriker) 1894, [[Heggedal Trævarefabrik]] 1901, [[Viking Gummivarefabrik|a/s Viking Gummivarefabrik]] 1906, [[Heggedal Uldvarefabriker]] 1921. Heggedal ble et industristrøk som gjorde innbyggerne til vel så mye heggedølinger som askerbøringer. I 1901 ble «[[Friheim (Asker)|Friheim]]» – arbeidernes fagpolitiske samlingssted – reist like ved kapellet. Det ble revet i 1985 og gjenreist på [[Vikingjordet (Asker)|Vikingjordet]] i 1993. I 1937 ble [[Herman Stordalen]] fra Heggedal valgt til ordfører i Asker som den første og eneste arbeiderpartiordfører i bygda. | Kraften fra fossene og gode transportmuligheter gav grunnlag for en kraftig industrireising på tangen mellom Skitthegga og Kistefossdammen: [[Christiania Tændstikfabrik]] 1874, [[Sætre Kjæksfarbik|a/s Sætre Kjæksfabrik]] 1883, [[Sylvan Trævarefabrik]] (Heggedal Fabriker) 1894, [[Heggedal Trævarefabrik]] 1901, [[Viking Gummivarefabrik|a/s Viking Gummivarefabrik]] 1906, [[Heggedal Uldvarefabriker]] 1921. Heggedal ble et industristrøk som gjorde innbyggerne til vel så mye heggedølinger som askerbøringer. I 1901 ble «[[Friheim (Asker)|Friheim]]» – arbeidernes fagpolitiske samlingssted – reist like ved kapellet. Det ble revet i 1985 og gjenreist på [[Vikingjordet (Asker)|Vikingjordet]] i 1993. I 1937 ble [[Herman Stordalen]] fra Heggedal valgt til ordfører i Asker som den første og eneste arbeiderpartiordfører i bygda. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]] | [[Kategori:Hovedgården (Asker)]] | ||
{{artikkelkoord|59.79177|N|10.44806|Ø}} | {{artikkelkoord|59.79177|N|10.44806|Ø}} | ||
{{F1}} | |||