291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Skitthegga]] har sitt utspring i [[Heggsjø (Asker)|Heggsjø]] i [[Kjekstadmarka]] og danner meandersvinger ved [[Underland (Asker)|Underland]] før den ved [[Åmotbrua (Asker)|Åmotbrua]] i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i [[Kistefossdammen]]. [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] danner [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]] før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. [[Drammenbanen|Jernbanen]] mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]] ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto [[Heggedal stasjon]] klar.</onlyinclude> | [[Skitthegga]] har sitt utspring i [[Heggsjø (Asker)|Heggsjø]] i [[Kjekstadmarka]] og danner meandersvinger ved [[Underland (Asker)|Underland]] før den ved [[Åmotbrua (Asker)|Åmotbrua]] i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i [[Kistefossdammen]]. [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] danner [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]] før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. [[Drammenbanen|Jernbanen]] mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]] ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto [[Heggedal stasjon]] klar.</onlyinclude> | ||
Kraften fra fossene og gode transportmuligheter gav grunnlag for en kraftig industrireising på tangen mellom Skitthegga og Kistefossdammen: [[Christiania Tændstikfabrik]] 1874, [[Sætre | Kraften fra fossene og gode transportmuligheter gav grunnlag for en kraftig industrireising på tangen mellom Skitthegga og Kistefossdammen: [[Christiania Tændstikfabrik]] 1874, [[Sætre Kjæksfabrik|a/s Sætre Kjæksfabrik]] 1883, [[Sylvan Trævarefabrik]] (Heggedal Fabriker) 1894, [[Heggedal Trævarefabrik]] 1901, [[Viking Gummivarefabrik|a/s Viking Gummivarefabrik]] 1906, [[Heggedal Uldvarefabriker]] 1921. Heggedal ble et industristrøk som gjorde innbyggerne til vel så mye heggedølinger som askerbøringer. I 1901 ble «[[Friheim (Asker)|Friheim]]» – arbeidernes fagpolitiske samlingssted – reist like ved kapellet. Det ble revet i 1985 og gjenreist på [[Vikingjordet (Asker)|Vikingjordet]] i 1993. I 1937 ble [[Herman Stordalen]] fra Heggedal valgt til ordfører i Asker som den første og eneste arbeiderpartiordfører i bygda. | ||
[[Nyveien (Asker)|Nyveien]], som går i sving opp mot Askerbørskogen, kom først omkring 1900. Før den tid måtte man slite seg både ned og opp «Kleiva» med stein ned fra steinbruddene og råstoff opp til kjeksfabrikken. | [[Nyveien (Asker)|Nyveien]], som går i sving opp mot Askerbørskogen, kom først omkring 1900. Før den tid måtte man slite seg både ned og opp «Kleiva» med stein ned fra steinbruddene og råstoff opp til kjeksfabrikken. | ||