291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Kraften fra fossene og gode transportmuligheter gav grunnlag for en kraftig industrireising på tangen mellom Skitthegga og Kistefossdammen: [[Christiania Tændstikfabrik]] 1874, [[Sætre Kjæksfabrik|a/s Sætre Kjæksfabrik]] 1883, [[Sylvan Trævarefabrik]] (Heggedal Fabriker) 1894, [[Heggedal Trævarefabrik]] 1901, [[Viking Gummivarefabrik|a/s Viking Gummivarefabrik]] 1906, [[Heggedal Uldvarefabriker]] 1921. Heggedal ble et industristrøk som gjorde innbyggerne til vel så mye heggedølinger som askerbøringer. I 1901 ble «[[Friheim (Asker)|Friheim]]» – arbeidernes fagpolitiske samlingssted – reist like ved kapellet. Det ble revet i 1985 og gjenreist på [[Vikingjordet (Asker)|Vikingjordet]] i 1993. I 1937 ble [[Herman Stordalen]] fra Heggedal valgt til ordfører i Asker som den første og eneste arbeiderpartiordfører i bygda. | Kraften fra fossene og gode transportmuligheter gav grunnlag for en kraftig industrireising på tangen mellom Skitthegga og Kistefossdammen: [[Christiania Tændstikfabrik]] 1874, [[Sætre Kjæksfabrik|a/s Sætre Kjæksfabrik]] 1883, [[Sylvan Trævarefabrik]] (Heggedal Fabriker) 1894, [[Heggedal Trævarefabrik]] 1901, [[Viking Gummivarefabrik|a/s Viking Gummivarefabrik]] 1906, [[Heggedal Uldvarefabriker]] 1921. Heggedal ble et industristrøk som gjorde innbyggerne til vel så mye heggedølinger som askerbøringer. I 1901 ble «[[Friheim (Asker)|Friheim]]» – arbeidernes fagpolitiske samlingssted – reist like ved kapellet. Det ble revet i 1985 og gjenreist på [[Vikingjordet (Asker)|Vikingjordet]] i 1993. I 1937 ble [[Herman Stordalen]] fra Heggedal valgt til ordfører i Asker som den første og eneste arbeiderpartiordfører i bygda. | ||
[[ | [[Heggedalsveien (Asker)|Nyveien]], som går i sving opp mot Askerbørskogen, kom først omkring 1900. Før den tid måtte man slite seg både ned og opp «Kleiva» med stein ned fra steinbruddene og råstoff opp til kjeksfabrikken. | ||
[[Hovedgården skole]], [[Heggedal idrettshall]] og [[Heggedal kirke]] ligger sentralt. Heggedal hovedgård oppe i bakken er restaurert og brukes til selskaps- og forsamlingslokale. Sentrumsbygningen i rød teglstein – innviet 1985 – rommer dagligvareforretning med postkontor, bibliotekfilial, lege/tannlegesenter, helsestasjon og eldresenter. Litt utenfor selve sentrum har [[Heggedel Bakeri]] – senere med «[[Den glade baker]]» – holdt til siden 1931. Heggedal sentrum har til tross for stolte tradisjoner ikke gjennomgått den samme fornyelsen som andre handlestrøk i Asker, men [[Tandberg Eiendom]] og Asker kommune har planer om en tidsmessig utbygging. Den gamle industribygningen fra 1917 er overtatt av Tandberg Eiendom og gir plass til mange kulturaktiviteter. Den blir nå kalt «Kulturfabrikken». Det er store planer om videre utbygging. Tanken er å gjøre Heggedal til en «kulturby» i Asker. | [[Hovedgården skole]], [[Heggedal idrettshall]] og [[Heggedal kirke]] ligger sentralt. Heggedal hovedgård oppe i bakken er restaurert og brukes til selskaps- og forsamlingslokale. Sentrumsbygningen i rød teglstein – innviet 1985 – rommer dagligvareforretning med postkontor, bibliotekfilial, lege/tannlegesenter, helsestasjon og eldresenter. Litt utenfor selve sentrum har [[Heggedel Bakeri]] – senere med «[[Den glade baker]]» – holdt til siden 1931. Heggedal sentrum har til tross for stolte tradisjoner ikke gjennomgått den samme fornyelsen som andre handlestrøk i Asker, men [[Tandberg Eiendom]] og Asker kommune har planer om en tidsmessig utbygging. Den gamle industribygningen fra 1917 er overtatt av Tandberg Eiendom og gir plass til mange kulturaktiviteter. Den blir nå kalt «Kulturfabrikken». Det er store planer om videre utbygging. Tanken er å gjøre Heggedal til en «kulturby» i Asker. | ||