Heggsvoll (Stange gnr. 38/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. aug. 2023 kl. 20:29 av StVa (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Heggsvoll er en gård i Ottestad, Stange. Gården ligger mellom Vestbygdvegen og jernbanen en snau km sør for jernbaneovergangen ved Gubberud. Den grenser bl. a. mot Gulkunrud, Hovin og Atlungstad.[1]

Heggsvoll
Hegsvold i Sbb.JPG
Heggsvoll i Stange. Fra Stange bygdebok b.1 (1951)
Alt. navn: Hexvold, Hegsvold
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 38
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sa at navnet antagelig kom av trenavnet hegg eller av samme ord som mannsnavn.

Tidlige eiere og oppsittere

Eiere av Heggsvoll før 1736
År Eier Detaljer Oppsitter
1612-1626 Jon
1628-1629 Jon og Peder
1629-1661 Av Peders barn kjennes: 1) Kjersti (skifte 28/1 1665), g. m. Ole Pedersen, n. Guthus. 2) Anders, f. o. 1632, oppsitter i 1664. Peder
1664 Kristiania kommunitets gods (Se tekst under tabellen) Anders Pedersen (1632-)
1669 Kristiania kommunitets gods Skyld 1 skpd. tg. Det heter da: "Engen temmelig god, en liten hage til brådeland og annen gårdsnøtte. Hommelhage." Anders Pedersen (1632-)
1697 Kristiania kommunitets gods Anders Pedersen (1632-)
1718 Kristiania kommunitets gods Peder Andersen (1670-1756)

Oppsitter Anders Pedersen (1632-) var gift med Ingeborg Halvorsdatter (-1705). Barn:

  1. Ole, f. o. 1670, begr. 15/7 1716, lensmann, Huseby 1707, fra 1707 Petlund, g. m. Kari Finnsdtr. (se Petlund).
  2. Peder (1671-1756), g. m. Kari Olsdtr., v. Dælin (1680-24/2 1755), (datter av Ole Kjeldsen og Anne Engebretsdtr.).
  3. Ingeborg, 1701-5/10 1757, g. m. 1. Anders Engebretsen Hosmestad, f. o. 1663, 28/10 1728 g. m. 2. Ole Alfsen Kjeverud, d. 1749.
  4. Mette, g. m. enkemann Erik Gulbrandsen, Remmen s.
  5. Anne, d. 1743- 77 år, g. m. Ole Amundsen Gillund, d. 1712.

Se litteratur om altertavlen som Anders Pedersen Hexuaal og Ingeborg ga til Ottestad kirke i 1665[3].

Eiere og brukere

Peder Andersen[4] (1671-1756) var først oppsitter på gården, men kjøpte gården ved auksjon i 1736. Peder var gift med Kari Olsdatter (1680-1755) fra Vestre Dælin. De hadde barna:

  1. Ingeborg Pedersdatter (1706-1784), gift 24/2 1736 med Werner Eriksen, Nordstad (Todderud).
  2. Anders Pedersen (1720-1792), senere eier.

Vern Eriksen[5] (1706-1784) Todderud fra Nordstad kjøpte gården av sin svigerfar i 1736. Vern Eriksen og Ingeborg Pedersdatter (1706-1784) hadde barna:

  1. Erik Vernsen dp. 23/9 1736.
  2. Kari Vernsdatter, dp. 15/9 1737.
  3. Peder Vernsen (1729-1740)
  4. Nils Vernsen, dp. 1/1 1741. Han var døv og på fattigkassen i 1801.
  5. Kari Vernsdatter, dp.13/10 1743.
  6. Peder Vernsen, f. 1745.
  7. Eli Vernsdatter, dp.13/10 1748, gift med husmann med jord Arne Jakobsen. Se Petlund.

Anders Pedersen[6] (1720-1792) var svoger av Werner Eriksen og kjøpte gården av ham i 1751. Anders var gift med Kari Kristoffersdatter (1723-1790). De fikk barna:

  1. Gjertrud Andersdatter (1751-)
  2. Peder Andersen (1753-)
  3. Karen Andersdatter (1754-)
  4. Christopher Andersen (1756)
  5. Christopher Andersen (1758)
  6. Kari Andersdatter (1762-)
  7. Peder Andersen (1766-)

I 1763 og 1767 pantsatte Anders gården.

Lars Syversen[7] (1724-1806) fra Grindaker på Furnes kjøpte gården i 1768. Lars Syversen (1727-1806), skifte 7/11 1806, f. Grindaker, Furnes. 24/10 1754 g. m. 1. enken Søri Andersdtr. Hølstad, Furnes. Barn:

  1. Ole Larsen Gubberud, f. 1756, d. 12/2 1835, 14/10 1791 g. m. Eli Simensdtr . Sinnerud, f. 1761.

Lars Syversen gift andre gang i 1759 med Gunnor Amundsdtr. Skattum, Vang (1729-1797). Barn:

  1. Anders Larsen (1766-) eier Hegsvold 1794, bygsel s. Gjermstad 1797, 23/2 1797 g. m. Kirsti Alfsdtr. Gjermstad.
  2. Lars Larsen (1761-), dp. 13/1 1771.
  3. Eli Larsdatter (1764-)
  4. Eli Larsdatter, f. 1767, 3/12 1801 g. m, Ole Larsen Gyrud, dp. 17/11 1754, d. 14/3 1813,
  5. Mari Larsdatter, f. 1769, 12/12 1806 g. m. Alf Paulsen, Skårås, Romedal.

I artikkelen Enkelte trekk ved det gamle gravølet (Stensrud, 1974)[8] står det om gravølet til Gunnor Amundsdatter på Hegsvold i 1797, som kostet 40 riksdaler. Det ble brukt betydelige beløp til gravøl hos de kondisjonerte i Stange på den tiden, men også hos bøndene, som man så her.

Anders Larsen (1766-) var sønn av Lars Syversen og kjøpte gården i 1794.

Ole Larsen (1756 eller 1758-)[9] var bror til Anders og ble eier av Heggsvoll i 1796, etter et forlik.

Bertil Thorsen[10] fra Vestre Dælin kjøpte gården for 2500 riksdaler i 1797. Han ga føderåd til Lars Syversen og Gonnor Amundsdatter. Bertel Thorsen Dæhlin, dp. 12/8 1759, d. 27/11 1829, g. m. Eli Kristoffersdatter (1769-1834) fra Musli, (skifte 8/9 1834). De fikk barna:

  1. Kristofer, f. 1791, d. ung,
  2. Mikkel, dp. 22/7 1792, eier fra 1830, før 1830 eier av Blystad, Vang.
  3. Thor, dp. 19/10 1794, flyttet 1/9 1843 til Valsbakken, Vallset.
  4. Marie, f. 1797, 9/10 1834 g. m. Trond Pedersen Dælin, fra 1838 på Lie, Romedal.
  5. Kristofer Valsbakken, Vallset, dp. 15/9 1799, 5/4 1832 g. m. enken Maren Nilsdtr. Valsbakken, f. Hågenrud.
  6. Eli Bertilsdatter (1802-1874), ble 18/11 1830 gift med enkemann Paul Dyresen (1780-1861) på Hov.
  7. Ole, dp. 3/6 1804, snekkermester Hamar 5/8 1850, eier av Atlungstad 1847-50, d. 31/7 1865.
  8. Marte, f. 1807, d. ung.

Den 2/1 1830 var det skifte etter Bertil Thorsen for brt. 2238, netto 1880 spd. Gården taksert for 1785 spd.

Oberstløytnant Børre Johan Pettersen

Mikkel Bertelsen[11] (1792-) var eldste sønn og fikk gården av sin far for 1750 spesidaler og føderåd til moren Eli. Mikkel Bertelsen, f. 1782, g. m. Berte Mikkelsdtr ., ø. Blystad, Vang. Av barna kjennes:

  1. Mikkel, f. 30/3 1817. Gift med Kjersti Olsdatter (1814-) fra Nøttestad.
  2. Bertel, f. 2/3 1829 på Blystad, Vang, kjøpmann Hamar, g. m. Severine Olsen.

I 1832 pantsatte han gården til sin søster Mari for 200 spesidaler.

Mikkel Bertelsen og sønnen Mikkel var involvert i en sak i 1846, der de ble stevnet av Strømme Hovind i Elverum for å ikke ha kjørt 300 tylfter tømmer i 1844 som de hadde inngått kontrakt om. De fikk en bot på 204 spesidaler og 24 skilling.

I 1851 ble det utstedt skadesløsbrev fra Mikkel til sønn Bertel for 1000 spesidaler. Ved skjøte fra 1852 ble gården solgt på auksjon.

Johan Nilsen Sande[12] (1821-1888) fra Romedal kjøpte gården på auksjon for 3015 spesidaler i 1852. Se Atlungstad.

Ved skjøte 1/5 1852 ble gården av auksjonsforvalteren solgt til Johan Nilsen Sande for 3015 spd. og 19/12 1852 solgte Mikkel Bertelsen Hegsvoldengen til Chr. Aug. Juul på Atlungstad for 600 spd.

Carl F. Krog[13] (1819-1891) fra Kristiania kjøpte gården for 4000 spesidaler i 1855. Han var proprietær og tidligere eier av Stor-Hamar. Krog tiltrakte vintrene i Paris, men våren og sommerne på Heggsvoll. På hans tid var Heggsvoll den mest velskjøttede gård man kunne se. Når åkrene var tilsådd og ferdig, lot han barbeinte koner gå og plukke opp de småsteinenen som finnes. Krog hadde husholdersken Kristine Olsdatter fra Romedal, som var god til å lage mat. Det er skrevet mye om Krog i artikkelen Spredte minner om familien Prydz[14] (Prydz, 2002) i Gammalt frå Stange og Romedal 2002.

Børre Johan Petersen[15] (1846-1916) var eier fra 1891. Han var rittmester og senere oberst. Børre var gift med Marie Axeliane "Mami" Smith (1848-1935) fra Levanger. Barn:

  1. Maren Elisabeth, f. 22/5 1873, bestyrerinne Røde Kors' sykepleierskehjem,
  2. Carl Emil, f. 13/10 1874, grosserer i papir, d. 1921, gift med Sigrid Marie Helseth, f. 1884. Etablerte C.E. Pettersen & Søn.
  3. Ingvald, f. 26/11 1879, gbr. Storfosen, død, g. m. Lulle Corneliussen, Oslo, f. 1885.
  4. Børge, f. 26/6 1882, vpl. kaptein, d. 10/12 1915. I USA til 1909. Gårdbruker og offiser. Ekspert på torvindustri.
  5. Anna, f. 29/8 1878, 21/11 1901 g. m. Johannes Kielland Sømme, forretningsmann i Lisabon
  6. Mammi Smith, f. 31/7 1890, død, g. m. Platou, celluloseingeniør.

Gården ble styrt av Even Bakke. Obersten fulgte visstnok godt med og tok de viktigste avgjørelser selv.

Carl Petersen overtok da faren døde i 1916. Han etablerte den private gravlund Aspehaugen på Hegsvold. Denne kan man lese om i artikkelen Gravlunden på Hegsvold[16] (Kvisselien, 1992) i Gammalt frå Stange og Romedal 1992.

I 1920 var Marie Axeliane ("oberstinnen") enke og pensjonist på gården. Kaspar Østby (1900-) fra Furnes var bestyrer av gården.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

I Gammalt frå Stange og Romedal 1992 står det at det på slutten av 1800-tallet var bra med arbeidsfolk og at disse hadde det bra forutsatt at de viste en underdanig holdning. Det med "lue i handa" var ikke ukjente trekk her, står det.[17] Det knytter seg også mange historier til oberstinnen på Heggsvoll og hvordan de rundt henne måtte omtale henne og hilse i oppreist stilling.

  • Erik Nilsen (22 i 1801), tjenestefolk i 1801.
  • Christopher Nilsen (16 i 1801), tjenestefolk i 1801.
  • Mallen Olsdatter (33 i 1801), tjenestefolk i 1801.
  • Mallen Olsdatter (13 i 1801), tjenestefolk i 1801.
  • Marthe Nilsdatter (12 i 1801), tjenestefolk i 1801.
  • Borger Olsen (ca. 1821), tjenestekar i 1865.
  • Anne Larsdatter (ca. 1841-), tjenestepike i 1865.
  • Anne Olsdatter (1828-), tjenestepike i 1865.
  • Anders Pedersen (1826-) Vang, tyende/tjenestekarl i 1875.
  • Gina Olsdatter (1846-), tyende/tjenestepike i 1875.
  • Sofie Olsdatter (1854-), tyende/budeie i 1875.
  • Kristine Olsen (1828-) fra Romedal, husbestyrerinne i 1865, 1875 og 1891.
  • Viktor Jansen (1866-) fra Svanskog i Värmland, tjenesteytende i 1891.
  • Hans Oskar Halvorsen (1868-), tjenesteytende i 1891.
  • Nikoline Kristiansdatter (1872-), tjenesteytende i 1891.
  • Pauline Evensdatter (1871-) fra Vang, tjenesteytende i 1891.
  • Anna Elton (1864-) fra Vang, kokkepike i 1900.
  • Helene Andreassen (1880-), kokkepike i 1900.
  • Ingvald S. Petersen (1879-), gårdsfullmektig.
  • Even Hansen (1865-), kusk i 1900 og jordbruksarbeider i 1910.
  • Anne Gundersen (1855-), budeie i 1900.
  • Gunder Karlsen (1887-), tjenestepike i 1900.
  • Oline Johansen (1894-), stuepike i 1910.
  • Oline Andersen (1875-), kokkepike i 1910.
  • Margit Sørensen (1890-) fra Aadalen, jomfru i 1910.
  • Emil Andersen (1887-), arbeider ved jordbruk i 1910.
  • Anne Johansen (1856-) fra Ringsaker, budeie i 1910.
  • Sigurd Martinussen (1895-), fjøsgutt i 1910.
  • Martin Nygård (1868-), midlertidig bosatt. Maskinist ved træskeverk i 1910.
  • Gustav Kristiansen (1884-) fra Vang, arbeider ved jordbruk i 1910.
  • Bror Edlund (1888-) fra Sverige, arbeider ved jordbruk i 1910.
  • Alf Johansen (1898-) fra Kristiansand, gartner i 1920.
  • Inga Krogstad (1896-) fra Våler i Solør, husjomfru i 1920.
  • Margit Martinsen (1900-), kokke i 1920.
  • Inga Andersen Myhre (1887-), budeie i 1920.
  • Even Hansen Backe (1865-), stallkar i 1920.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1801 var det én husmann og fem tjenere på gården.

Nils Pedersen (53 i 1801) var husmann med jord og gift med KJersti Olsdatter (56 i 1801). De hadde barna:

  1. Mads Nilsen (14 i 1801)

Den vandføre Anne Wajaldsdatter (51 i 1801) var losjerende på husmannsplassen og nøt legd.

Christian August Juul på Atlungstad kjøpte Hegsvoldengen for 600 spesidaler i 1852.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[18][19] hovedkilde.

  1. Norgeskart fra Kartverket
  2. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. LOKALHISTORIEWIKIØdegaard, Svein-Erik. Under konge og kirke. Utg. Stange historielag. no. 2006. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Peder Andersen (1671-1756) i Historisk befolkningsregister
  5. Vern Eriksen i Historisk befolkningsregister
  6. Anders Pedersen (1720-1792) i Historisk befolkningsregister
  7. Lars Syversen (1724-1806) i Historisk befolkningsregister
  8. Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Laget. no. 1974. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Ole Larsen i Historisk befolkningsregister
  10. Bertel Thorsen (1759-1829) i Historisk befolkningsregister
  11. Mikkel Bertilsen (1792-) i Historisk befolkningsregister
  12. Johan Nilsen Sande (1821-1888) i Historisk befolkningsregister
  13. Karl Ferdinand Krog (1819-1891) i Historisk befolkningsregister
  14. Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Laget. xx#. 2002. Digital versjonNettbiblioteket.
  15. Børre Johan Petersen (1846-1916) i Historisk befolkningsregister
  16. Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Laget. xx#. 1992. Digital versjonNettbiblioteket.
  17. Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Laget. xx#. 1992. Digital versjonNettbiblioteket.
  18. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  19. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Heggsvoll (Stange gnr. 38/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder