Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Helge Væringsaasen.png|Tegning av Væringsaasen|Johan Nordhagen/[[Norsk Teknisk Museum]]|1892}} | <onlyinclude>{{thumb|Helge Væringsaasen.png|Tegning av Væringsaasen|Johan Nordhagen/[[Norsk Teknisk Museum]]|1892}} | ||
'''[[Helge Væringsaasen]]''' (født [[8. oktober]] [[1836]] i [[Elverum]], død [[23. august]] [[1917]] på Korsbakken i Elverum) var | '''[[Helge Væringsaasen]]''' (født [[8. oktober]] [[1836]] i [[Elverum]], død [[23. august]] [[1917]] på Korsbakken i Elverum) var skogeier, industrigründer, legatstifter og samfunnsstøtte. | ||
Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter [[unionsoppløsningen]] for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid. | Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter [[unionsoppløsningen]] for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid. | ||
</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb|Helge Væringsaasen ung.png|En yngre Væringsaasen|[[Johannes Petter Lindegaard|J. Lindegaard]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | {{thumb|Helge Væringsaasen ung.png|En yngre Væringsaasen|[[Johannes Petter Lindegaard|J. Lindegaard]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
=== Familie === | === Familie === | ||
{{thumb|Knud Bergslien - Familien Væringsaasen.png|[[Knud Bergslien]]s portrett av familien: Fra venstre: døtrene Astrid, Ingeborg, Inger, fru Berthe, Helge Væringsaasen og sønnen Peer. Bysten til høyre viser Helges far Peder Væringsaasen og på portrettet på veggen er Berthes far Johan Rogstad.|[[Knud Bergslien]]/[[Glomdalsmuseet]]|1890}} | {{thumb|Knud Bergslien - Familien Væringsaasen.png|[[Knud Bergslien]]s portrett av familien: Fra venstre: døtrene Astrid, Ingeborg, Inger, fru Berthe, Helge Væringsaasen og sønnen Peer. Bysten til høyre viser Helges far Peder Væringsaasen og på portrettet på veggen er Berthes far Johan Rogstad.|[[Knud Bergslien]]/[[Glomdalsmuseet]]|1890}} | ||
[[19. august]] 1870 giftet han seg i Elverum med [[Berthe Johansdotter Rogstad]] (2. august 1840–1. august 1908), datter av gardbruker [[Johan Olson Rogstad]] (1810–1885) og [[Ingeborg Bergersdotter (1814–1853)]]. | |||
[[19. august]] 1870 giftet han seg i Elverum med Berthe Johansdotter Rogstad (2. august 1840–1. august 1908), datter av gardbruker Johan Olson Rogstad (1810–1885) og Ingeborg Bergersdotter (1814–1853). | |||
Ekteparet fikk fem barn, men en datter døde få dager etter fødselen, og den eneste sønnen Peer døde av difteri som elleveåring i 1891. Datteren Astrid døde av [[tuberkulose]] 30 år gammel i 1907. | Ekteparet fikk fem barn, men en datter døde få dager etter fødselen, og den eneste sønnen, [[Peer Væringsåsen|Peer]] døde av difteri som elleveåring i 1891. Datteren [[Astrid Væringsåsen|Astrid]] døde av [[tuberkulose]] 30 år gammel i 1907. | ||
De to gjenlevende døtrene hadde giftet seg og flyttet fra Elverum. Datteren Ingeborg giftet seg med Otto H. Svenkerud fra [[Heradsbygd (Elverum)|Heradsbygd]] i Elverum, og Korsbakken er i dag eid av etterkommerne til Ingeborg og Otto. | De to gjenlevende døtrene hadde giftet seg og flyttet fra Elverum. Datteren Ingeborg giftet seg med Otto H. Svenkerud fra [[Heradsbygd (Elverum)|Heradsbygd]] i Elverum, og Korsbakken er i dag eid av etterkommerne til Ingeborg og Otto. | ||
| Linje 42: | Linje 41: | ||
=== Folkeopplysning === | === Folkeopplysning === | ||
I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han Alfarheim Arbeidersamfunn, som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, deriblant en husflidsskole og [[Elverum lærerskole]] i 1892 under navnet ''Elverum friseminar''. | I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han [[Alfarheim Arbeidersamfunn]], som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, deriblant en husflidsskole og [[Elverum lærerskole]] i 1892 under navnet ''Elverum friseminar''. | ||
=== Flaggsaken === | === Flaggsaken === | ||
| Linje 69: | Linje 68: | ||
=== Gjenstandene === | === Gjenstandene === | ||
{{thumb|Sarkofaglokk Glomdalsmuseet.png|Sarkofaglokket i [[Glomdalsmuseet]]|Emir Curt/[[Glomdalsmuseet]]}} | {{thumb|Sarkofaglokk Glomdalsmuseet.png|Sarkofaglokket i [[Glomdalsmuseet]]|Emir Curt/[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
I samlingene finnes tekstiler, malerier, byster, mynter, møbler, musikkinstrumenter og diverse husgeråd, som Helge Væringsaasen hadde samlet både i Østerdalen, andre deler av Norge og utlandet. Disse utgjør rundt 2 500 gjenstander, hvor den mest sjeldne gjenstanden er nok lokket til en mumiekiste. Samlingen inkluderer også en stol fra Damaskus og et romersk portretthode. Disse tre gjenstandene representerer de tre store verdenskulturene, og han skal ha kjøpt dem da han i [[1908]] reiste gjennom Mellom-Europa til Istanbul, videre gjennom Syria og Palestina til [[Egypt]], med opphold i Athen og Roma på tilbakereisen. Oppholdet i Palestina inkluderte et besøk i Fødselskirken i Betlehem. | |||
{{thumb|Bunadsliv Voss.png|Bunadsliv fra [[Voss]]|[[Glomdalsmuseet]]}} | {{thumb|Bunadsliv Voss.png|Bunadsliv fra [[Voss]]|[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
Samlingen inneholder også 180 våpen, hvorav en stor del er kammerladningsgevær som i tiden omkring [[unionsoppløsningen]] skulle bevæpne et forsvarskompani i tilfelle krig med svenskene. I samlingen er det også 150 [[mangletre]] med ulik dekorering, både maling, figurskjæring og karveskurd. Samlingen inneholder også 245 draktstykker, som er eksempler på folkedrakter fra flere regioner i landet. Disse inneholder også blant annet bringeduker, draktliv og trøyer. | Samlingen inneholder også 180 våpen, hvorav en stor del er kammerladningsgevær som i tiden omkring [[unionsoppløsningen]] skulle bevæpne et forsvarskompani i tilfelle krig med svenskene. I samlingen er det også 150 [[mangletre]] med ulik dekorering, både maling, figurskjæring og karveskurd. Samlingen inneholder også 245 draktstykker, som er eksempler på folkedrakter fra flere regioner i landet. Disse inneholder også blant annet bringeduker, draktliv og trøyer. | ||
| Linje 81: | Linje 80: | ||
== Peer Væringsaasens Nationalfond == | == Peer Væringsaasens Nationalfond == | ||
{{thumb|11507 Elverum Folkehøgskole - no-nb digifoto 20150803 00297 bldsa PK24734.jpg|Elverum folkehøgskole sto ferdig i 1928|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1933-1938}} | {{thumb|11507 Elverum Folkehøgskole - no-nb digifoto 20150803 00297 bldsa PK24734.jpg|[[Elverum folkehøgskole]] sto ferdig i 1928|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1933-1938}} | ||
Sommeren 1917 ble Sven Moren og [[Lars Eskeland]] tilkalt til Korsbakken, da Væringsaasen hadde skrevet et gavebrev etter å ha solgt seg ut av det finske Hallabolaget. Gavebrevet var på en million kroner (2017 tilsvarende rundt 33 millioner) til et fond til minne om sønnen Peer. | Sommeren 1917 ble Sven Moren og [[Lars Eskeland]] tilkalt til Korsbakken, da Væringsaasen hadde skrevet et gavebrev etter å ha solgt seg ut av det finske Hallabolaget. Gavebrevet var på en million kroner (2017 tilsvarende rundt 33 millioner) til et fond til minne om sønnen Peer. | ||
Avkastingen av fondet skulle brukes til å opprette en folkehøyskole i Elverum, og ellers til ulike nasjonale, sosiale, kulturelle og andre ideelle formål. Moren og Eskeland ble satt inn som forvaltere av fondet, sammen med en representant fra Kirkedepartementet. Den formelle stiftelsen av fondet var på plass 3. oktober 1917. | Avkastingen av fondet skulle brukes til å opprette en folkehøyskole i Elverum, og ellers til ulike nasjonale, sosiale, kulturelle og andre ideelle formål. Moren og Eskeland ble satt inn som forvaltere av fondet, sammen med en representant fra Kirkedepartementet. Den formelle stiftelsen av fondet var på plass 3. oktober 1917. | ||
Væringsaasen døde samme sommer og 11 år senere var Elverum folkehøgskole ferdig. Utenfor skolen står det en byste av Væringsaasen som ble avduket i anledning 100-årsdagen for hans fødsel. Skolen er også kjent som stedet hvor [[Stortinget]] 9. april 1940 diskuterte og ga den såkalte [[Elverumsfullmakten]] til [[Regjeringen Nygaardsvold]]. | Væringsaasen døde samme sommer og 11 år senere var [[Elverum folkehøgskole]] ferdig. Utenfor skolen står det en byste av Væringsaasen som ble avduket i anledning 100-årsdagen for hans fødsel. Skolen er også kjent som stedet hvor [[Stortinget]] 9. april 1940 diskuterte og ga den såkalte [[Elverumsfullmakten]] til [[Regjeringen Nygaardsvold]]. | ||
Fondet er fortsatt aktivt med en fondskapital på mellom kr 30 og 40 millioner og gir tildelinger i henhold til Væringsaasens intensjoner, i tillegg til at fondet fortsatt eier folkehøgskolen. | Fondet er fortsatt aktivt med en fondskapital på mellom kr 30 og 40 millioner og gir tildelinger i henhold til Væringsaasens intensjoner, i tillegg til at fondet fortsatt eier folkehøgskolen. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{hbr1-1|pf01036411003143|Helge Væringsaasen}} | |||
* [https://nbl.snl.no/Helge_Væringsaasen Helge Væringsaasen] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Helge_Væringsaasen Helge Væringsaasen] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [https://glomdalsmuseet.no/varingsaasen Omtale] på [[Glomdalsmuseet]] | * [https://glomdalsmuseet.no/varingsaasen Omtale] på [[Glomdalsmuseet]] | ||
| Linje 106: | Linje 106: | ||
[[Kategori:Skogeiere]] | [[Kategori:Skogeiere]] | ||
[[Kategori:Industrigründere]] | [[Kategori:Industrigründere]] | ||
[[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]] | |||
[[Kategori:Legatstiftere]] | [[Kategori:Legatstiftere]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
| Linje 113: | Linje 114: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1917]] | [[Kategori:Dødsfall i 1917]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F2}} | ||