Skribenter
87 027
redigeringer
→Samfunnssyn
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Han brukte derfor formuen til å utvikle andre menneskers muligheter, blant annet gjennom stipender til unge menneskers skolegang. Han gjorde midler tilgjengelig til hjelp til selvhjelp-tiltak, som i 1868 ved etablering av Alfarheim Besparelsesforening, den første kooperative butikken i Elverum («Elverum» kommer av [[norrønt]] ''Alfarheim'', «elvheim»). I 1876 ble han valgt til den første formannen i Spareforeningenes Samlag i Norge. Dette var virksomheter som hadde til hensikt å gjøre ubemidlete menneskers hverdag enklere og bedre og hjalp folk til å dekke daglige behov og spare opp midler framfor å bli skyldig penger. | Han brukte derfor formuen til å utvikle andre menneskers muligheter, blant annet gjennom stipender til unge menneskers skolegang. Han gjorde midler tilgjengelig til hjelp til selvhjelp-tiltak, som i 1868 ved etablering av Alfarheim Besparelsesforening, den første kooperative butikken i Elverum («Elverum» kommer av [[norrønt]] ''Alfarheim'', «elvheim»). I 1876 ble han valgt til den første formannen i Spareforeningenes Samlag i Norge. Dette var virksomheter som hadde til hensikt å gjøre ubemidlete menneskers hverdag enklere og bedre og hjalp folk til å dekke daglige behov og spare opp midler framfor å bli skyldig penger. | ||
I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han Alfarheim Arbeidersamfunn, som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Også økonomisk hadde han omtanke for arbeidsfolk. På Aadals Brug prøvde han å få til en ordning hvor arbeiederne fikk en andel av overskuddet, men møtte for stor motstand hos de andre eierne, slik at prøveordningen strandet. | I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han Alfarheim Arbeidersamfunn, som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, deriblant en husflidsskole og [[Elverum lærerskole]] i 1892 under navnet ''Elverum friseminar''. Også økonomisk hadde han omtanke for arbeidsfolk. På Aadals Brug prøvde han å få til en ordning hvor arbeiederne fikk en andel av overskuddet, men møtte for stor motstand hos de andre eierne, slik at prøveordningen strandet. | ||
Han gikk på tvers av sitt sosiale miljø, og sto på | Han gikk på tvers av sitt sosiale miljø, og sto på venstresiden i politikken. Han engasjerte seg tidlig i [[Flaggsaka|flaggsaken]] og fra 1877 gjenopptok han bruken av det rene norske flagget fra 1821 uten unionsmerket, den såkalte «[[sildesalaten]]». Han delte ut norske flagg til barneskolene i Elverum og kjøpte en stipe av tomten foran kommunelokalene ''Gråberg'' slik at han kunne heise flagget i full offentlighet på egen eiendom. | ||
Noen år senere stiftet han et venstrelag på Elverum og var 28. januar 1884 med å stifte [[Venstre|Norges Venstreforening]] i [[Kristiania]], hvor han satt i styret som ble ledet av [[Johan Sverdrup]]. Slik spilte han også en nasjonal politisk rolle, men hadde selv ingen personlige ambisjoner innenfor rikspolitikken. Han ble valgt til ordfører på Elverum i 1893, men ba seg fritatt allerede etter 1,5 måned da han ikke ønsket slike fremtredende posisjoner. Han avslo også å stille som kandidat til [[Stortinget]]. | Noen år senere stiftet han et venstrelag på Elverum og var 28. januar 1884 med å stifte [[Venstre|Norges Venstreforening]] i [[Kristiania]], hvor han satt i styret som ble ledet av [[Johan Sverdrup]]. Slik spilte han også en nasjonal politisk rolle, men hadde selv ingen personlige ambisjoner innenfor rikspolitikken. Han ble valgt til ordfører på Elverum i 1893, men ba seg fritatt allerede etter 1,5 måned da han ikke ønsket slike fremtredende posisjoner. Han avslo også å stille som kandidat til [[Stortinget]]. | ||