Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
→Familie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Helge Væringsaasen.png|Tegning av Væringsaasen|Johan Nordhagen/[[Norsk Teknisk Museum]]|1892}} | {{thumb|Helge Væringsaasen.png|Tegning av Væringsaasen|Johan Nordhagen/[[Norsk Teknisk Museum]]|1892}} | ||
'''[[Helge Væringsaasen]]''' (født [[8. oktober]] [[1836]] i [[Elverum]], død [[23. august]] [[1917]] på Korsbakken i Elverum) var | '''[[Helge Væringsaasen]]''' (født [[8. oktober]] [[1836]] i [[Elverum]], død [[23. august]] [[1917]] på Korsbakken i Elverum) var skogeier, industrigründer, legatstifter og samfunnsstøtte. | ||
Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter [[unionsoppløsningen]] for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid. | Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter [[unionsoppløsningen]] for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
=== Familie === | === Familie === | ||
{{thumb|Knud Bergslien - Familien Væringsaasen.png|[[Knud Bergslien]]s portrett av familien: Fra venstre: døtrene Astrid, Ingeborg, Inger, fru Berthe, Helge Væringsaasen og sønnen Peer. Bysten til høyre viser Helges far Peder Væringsaasen og på portrettet på veggen er Berthes far Johan Rogstad.|[[Knud Bergslien]]/[[Glomdalsmuseet]]|1890}} | {{thumb|Knud Bergslien - Familien Væringsaasen.png|[[Knud Bergslien]]s portrett av familien: Fra venstre: døtrene Astrid, Ingeborg, Inger, fru Berthe, Helge Væringsaasen og sønnen Peer. Bysten til høyre viser Helges far Peder Væringsaasen og på portrettet på veggen er Berthes far Johan Rogstad.|[[Knud Bergslien]]/[[Glomdalsmuseet]]|1890}} | ||
[[19. august]] 1870 giftet han seg i Elverum med [[Berthe Johansdotter Rogstad]] (2. august 1840–1. august 1908), datter av gardbruker [[Johan Olson Rogstad]] (1810–1885) og [[Ingeborg Bergersdotter (1814–1853)]]. | |||
[[19. august]] 1870 giftet han seg i Elverum med Berthe Johansdotter Rogstad (2. august 1840–1. august 1908), datter av gardbruker Johan Olson Rogstad (1810–1885) og Ingeborg Bergersdotter (1814–1853). | |||
Ekteparet fikk fem barn, men en datter døde få dager etter fødselen, og den eneste sønnen Peer døde av difteri som elleveåring i 1891. Datteren Astrid døde av [[tuberkulose]] 30 år gammel i 1907. | Ekteparet fikk fem barn, men en datter døde få dager etter fødselen, og den eneste sønnen, [[Peer Væringsåsen|Peer]] døde av difteri som elleveåring i 1891. Datteren [[Astrid Væringsåsen|Astrid]] døde av [[tuberkulose]] 30 år gammel i 1907. | ||
De to gjenlevende døtrene hadde giftet seg og flyttet fra Elverum. Datteren Ingeborg giftet seg med Otto H. Svenkerud fra [[Heradsbygd (Elverum)|Heradsbygd]] i Elverum, og Korsbakken er i dag eid av etterkommerne til Ingeborg og Otto. | De to gjenlevende døtrene hadde giftet seg og flyttet fra Elverum. Datteren Ingeborg giftet seg med Otto H. Svenkerud fra [[Heradsbygd (Elverum)|Heradsbygd]] i Elverum, og Korsbakken er i dag eid av etterkommerne til Ingeborg og Otto. | ||
| Linje 42: | Linje 41: | ||
=== Folkeopplysning === | === Folkeopplysning === | ||
I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han Alfarheim Arbeidersamfunn, som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, deriblant en husflidsskole og [[Elverum lærerskole]] i 1892 under navnet ''Elverum friseminar''. | I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han [[Alfarheim Arbeidersamfunn]], som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, deriblant en husflidsskole og [[Elverum lærerskole]] i 1892 under navnet ''Elverum friseminar''. | ||
=== Flaggsaken === | === Flaggsaken === | ||