Skribenter
87 027
redigeringer
→Samfunnssyn: om dette
(→Samfunnssyn: om dette) |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Samfunnssyn == | == Samfunnssyn == | ||
{{sitat|Lykke og Rigdom forpligter - lige overfor Samfund og Medmenneske}} | {{sitat|Lykke og Rigdom forpligter - lige overfor Samfund og Medmenneske|Helge Væringsaasen}} | ||
I stedet for å bruke formuen på seg selv og sine nærmeste, kjente Væringsaasen en forpliktelse overfor fellesskapet og for å utvikle sine medborgeres muligheter. Hans grunntanke var at alle hadde muligheten til å gjøre det godt i sine liv og bidra positivt til samfunnet og fellesskapet dersom de bare fikk nødvendige ressurser til å komme i gang. | |||
Han brukte derfor formuen til å utvikle andre menneskers muligheter, blant annet gjennom stipender til unge menneskers skolegang. Han gjorde midler tilgjengelig til hjelp til selvhjelp-tiltak, som i 1868 ved etablering av Alfarheim Besparelsesforening, den første kooperative butikken i Elverum («Elverum» kommer av [[norrønt]] ''Alfarheim'', «elvheim»). I 1876 ble han valgt til den første formannen i Spareforeningenes Samlag i Norge. Dette var virksomheter som hadde til hensikt å gjøre ubemidlete menneskers hverdag enklere og bedre og hjalp folk til å dekke daglige behov og spare opp midler framfor å bli skyldig penger. | |||
I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han Alfarheim Arbeidersamfunn, som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Også økonomisk hadde han omtanke for arbeidsfolk. På Aadals Brug prøvde han å få til en ordning hvor arbeiederne fikk en andel av overskuddet, men møtte for stor motstand hos de andre eierne, slik at prøveordningen strandet. | |||
Han gikk på tvers av sitt sosiale miljø, og sto på vensstresiden i politikken. Han engasjerte seg tidlig i [[Flaggsaka|flaggsaken]] og fra 1877 gjenopptok han bruken av det rene norske flagget fra 1821 uten unionsmerket, den såkalte «[[sildesalaten]]». Han delte ut norske flagg til barneskolene i Elverum og kjøpte en stipe av tomten foran kommunelokalene ''Gråberg'' slik at han kunne heise flagget i full offentlighet på egen eiendom. | |||
Noen år senere stiftet han et venstrelag på Elverum og var 28. januar 1884 med å stifte [[Venstre|Norges Venstreforening]] i [[Kristiania]], hvor han satt i styret som ble ledet av [[Johan Sverdrup]]. Slik spilte han også en nasjonal politisk rolle, men hadde selv ingen personlige ambisjoner innenfor rikspolitikken. Han ble valgt til ordfører på Elverum i 1893, men ba seg fritatt allerede etter 1,5 måned da han ikke ønsket slike fremtredende posisjoner. Han avslo også å stille som kandidat til [[Stortinget]]. | |||
Men han pleiet omgang med en bred krets av datidens innflytelsesrike personer, som [[Søren Jaabæk]], [[Ole Anton Qvam]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han hadde kontakt med og hjalp en rekke kunstnere, som [[Hans Uthuslien]], [[Knud Bergslien]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] og [[Erik Werenskiold]]. Mange forfattere fikk også støtte av Væringsaasen, som [[Sven Moren]]. Han etablerte Alfarheim Bokhandel og Forlag i Elverum, og var blant andre Morens første forlegger. | |||
Øvrige politiske saker han engasjerte seg i var de store nasjonale politiske sakene som avholdssaken, målsaken og skyttersaken. Han var opptatt av kvinnesaken, noe som også kom fram gjennom de mulighetene han ga sine døtre til å utvikle seg, gjennom utdannelse, forretningsreiser til utlandet og deltakelse i forretningsdriften i Norge. | |||
I 1896 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. | |||
== Kunst- og museumssamling == | == Kunst- og museumssamling == | ||