Helgerud (Gjøvik)

Helgerud er en matrikkelgard i Gjøvik kommune (gnr. 55). Hovedbølet, bnr. 1, har adresse Helgerudvegen 158. Garden ligger helt sør i kommunen - tre kilometer sør for Gjøvik sentrum - og grenser mot Østre Toten. Fram til 1955, da grensa mellom Vardal og Gjøvik ble flytta, tilhørte garden Vardal kommune. Diplomer fra 1300-tallet viser at Helgerud i middelalderen lå i Fjells sokn i Toten prestegjeld. I motsetning til mange andre garder i nærheten av Gjøvik by har Helgerud lange slektstradisjoner. Kristian Paulsen kjøpte eiendommen i 1820, og etterkommerne hans har hatt den sammenhengende sia.

Den digre vinkellåven på Helgerud var høsten 2009 under riving. Denne raulåven ble bygd i 1874. Foto: Trond Nygård

Matrikkelgarden Helgerud tilsvarer noenlunde bnr. 1. Bruket Nereng (bnr. 4) er fradelt, mens både Nordre Helgerud (bnr. 2) og Øvereng (bnr. 3) er kjøpt tilbake til garden etter å ha vært egne bruk. Garden ligger i dagens planverk i såkalt LNF-sone, der videre utbygging normalt ikke godkjennes.

Ifølge Norske Gardsbruk hadde Helgerud i 1957 115 mål dyrka jord, 55 mål beite, 250 mål produktiv skau og 100 mål annen utmark. I 2009 er det dyrka arealet omtrent det samme, mens beitet er tilplanta med skau. Skauarealet er nå ca. 600 mål.

Husa på Helgerud

Husa på garden er fra 1920-tallet. Bygningen ble oppsatt i 1929, tre år etter vilkårsbygningen. Vognskjulet ble oppført i 1920, mens et stabbur fra 1927 er revet. Den store vinkellåven var gardens eldste hus (bygd 1874), men ble revet høsten 2009.

Gardsnavnet

Gardsnavnet tolkes i Norske Gaardnavne som enten Helgaruð, av mannsnavnet Helgi, eller Helguruð, av kvinnenavnet Helga. Preposisjon: på Helgerud. Uttale: /hæ2£jeru/.

Eldre skriftlige belegg (fra Norske Gaardnavne)

Hællghærud i Fjeld Sogn (Toten) DN. I 123 (1313), Helghorud a Þottne DN. III 170 (1337), Hælgurud DN. III 189 (1343), Hælgærud DN. III 191 (1344), Helgerud (1616), Helgierud (1669), Helgerud (1723, da kvartgard).

Husmannsplasser

(under arbeid...)

Helgerudstuggua er nevnt i folketellinga i 1865, men ifølge Vardal bygdebok eksisterte plassen alt i 1760.
Øvereng (bnr. 3) ble kjøpt tilbake til hovedbølet i 1895. I 1900 var husmannen her "arbeidspligtig".
Nereng (bnr. 4) er muligens identisk med husmannsplassen Nereng, nevnt i 1865-folketellinga.
Steinvoll ("Stenvold"), nevnt i folketellingene i 1865 og 1900.

Utskilte bruk og tomter

Nordre Helgerud, bnr. 2. Fradelt 1825, kjøpt tilbake til hovedbølet (bnr. 1) 1895.
Øvereng, bnr. 3. Fradelt bnr. 2 1856, kjøpt tilbake til hovedbølet (bnr. 1) 1895.
Nereng, bnr. 4. Fradelt bnr. 2 1856.

Kilder og litteratur

Gardskart på internett (Skog og landskap)
Norske Gaardnavne (med lenker til middelalderdiplomer)
Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, 1957, s. 285.
Panteregister Hunn sogn (Digitalarkivet)