Helland østre (Hamarøy gnr. 258): Forskjell mellom sideversjoner

Jordsmonnet på ''Helland østre ''består av mineraljord fra is-, skred- og elveavleiringer, delvis på tidligere havbunn. Agrar aktivitet opp gjennom historia har etterlatt seg sterke lag med mer organisk jord. Gården har derfor alt fra lav til meget høy bonitet.

Gården ''Helland'', som ligger på vestsida av Hellemofjordens innløp, er en av del eldste samiske bosetningene i Tysfjord. Fjordsamene, som tidligere hadde drevet fangst på villrein, kan ha begynt å slå seg ned som gårdbrukere og fiskere allerede fra slutten av 1200-tallet<ref>Nielssen, Alf Ragnar (1990): Lødingen, Tjelsund og Tysfjords historie IV - Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S - Bodø: s. 263</ref>. Etablering av gårdsdrifta på ''Helland ''hang trolig sammen med mulighetene for å kombinere husdyrhold, fiske og ressursutnytting i Hellemofjorden og på høyfjellet. Fram mot 1600-tallet ekspanderte denne bosettinga, og i 1559 var ''Helland ''den gården i Tysfjord hvor flest familier var bosatt, med i alt åtte skattebetalere<ref>Ibid. s. 300</ref>.  

I årene fram mot 1700 er det hovedsakelig sjøfinneskattemanntallet som redegjør for bosetting og brukere på Helland. Fra 1697 vet vi blant annet at Paul Pedersen, Peder Hendrichsen og Paul Rasmussen betalte 6 mark og 1 skilling hver for de bygslede brukene.  

Til tross for at gården hadde den klart største bosetningen i Tysfjord ved midten av 1500-tallet, endret forholdene på Helland seg kontinuerlig gjennom de neste 150 årene. Dette lar seg beskrive av to kilder fra 1720-årene. Futeregnskapet for 1720 oppgir at Stor-Helland ble drevet av Lars Pedersen, Ole Osmundsen, Ole Ellefsen og Olle Olsen. Av de fire var det bare de to sistnevnte som var i stand til å betale skatt. Dette er trolig også den viktigste årsaken til utskiftinga av oppsitterne, for ved matrikuleringa av Tysfjord-gårdene i 1723 hadde plassen 3 skattebetalende oppsittere; Olle Olsen med 1 pund og 12 skilling, Sjur med 1 pund, og Olle Clemetsen med 1 pund og 12 skilling. Ettersom de samiske eierne hadde klart å beholde sine finneodelprivilegier var Store Helland fremdeles å regne for ei finnerydning. De tre oppsitterne drev gården på sjøsamisk vis, hvor husdyrhold, med 8 kyr, 2 kalver, 18 sauer og en hest, ble kombinert med korn- og potetdyrking og fiske i fjorden. På bakgrunn av brukernes sviktende evne til å betale skatt, får vi en forståelse av at dette jordbruket fremdeles var beregnet på selvkost, og ikke salg.