519
redigeringer
Helland østre (Hamarøy gnr. 258) (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. nov. 2021 kl. 10:15
, 27. nov. 2021ingen redigeringsforklaring
(husk lenker) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
Gården '''[[Helland østre (Hamarøy gnr. 258)|Helland østre]]''' ligger på sørsida av [ | Gården '''[[Helland østre (Hamarøy gnr. 258)|Helland østre]]''' ligger på sørsida av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hellmofjorden Hellmofjordens] utløp i [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] i [[Hamarøy kommune]]. I sør går grensene mot gården ''Hellmofjord ''i sørøst, mens ''Helland vestre ''ligger ved gårdens nordvestlige grense. I øst går grenseskillet i fjellet mot gården ''Hillingen ''i Hamarøy. | ||
Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland. | Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Helland i de eldste tider == | ==Helland i de eldste tider == | ||
Gården ''Helland'', som ligger på vestsida av | Gården ''Helland'', som ligger på vestsida av Hellmofjordens innløp, er en av del eldste samiske bosetningene i Tysfjord. Fjordsamene, som tidligere hadde drevet fangst på villrein, kan ha begynt å slå seg ned som gårdbrukere og fiskere allerede fra slutten av 1200-tallet<ref>Nielssen, Alf Ragnar (1990): Lødingen, Tjelsund og Tysfjords historie IV - Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S - Bodø: s. 263</ref>. Etablering av gårdsdrifta på ''Helland ''hang trolig sammen med mulighetene for å kombinere husdyrhold, fiske og ressursutnytting i Hellemofjorden og på høyfjellet. Fram mot 1600-tallet ekspanderte denne bosettinga, og i 1559 var ''Helland ''den gården i Tysfjord hvor flest familier var bosatt, med i alt åtte skattebetalere<ref>Ibid. s. 300</ref>. | ||
De første gode beskrivelsene av gårdsdrifta i ”Store Helland” dukker opp fra midten av 1600-tallet. I 1667 var Stor Helland, med Nees, i Hellemofjorden å regne for ei finnejord og rydning. Gården hadde i alt seks oppsittere; Einar Guttormsen, Peder Poulsen, Peder Amundsen, Guldbrand Suensen, Peder Hendrichsen og Peder Pedersen, som til sammen kunne så 6 tønner korn, og holdt 11 kyr, 6 kalver, 30 sauer, 19 geiter og 2 hester. Gården hadde tålelig god åkerjord og noe tømmerskog, men terrenget langs fjorden innbød i utgangspunktet ikke til fedrift.'' ''Landskylda i Store Helland ble derfor satt til 2 våg. Grensa mellom Lille Helland og Store Helland gikk ved en bekk. Selv om de to gårdene nå var atskilte, var utmarka felles<ref>Nielssen, Alf Ragnar (2003): Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter.</ref>. | De første gode beskrivelsene av gårdsdrifta i ”Store Helland” dukker opp fra midten av 1600-tallet. I 1667 var Stor Helland, med Nees, i Hellemofjorden å regne for ei finnejord og rydning. Gården hadde i alt seks oppsittere; Einar Guttormsen, Peder Poulsen, Peder Amundsen, Guldbrand Suensen, Peder Hendrichsen og Peder Pedersen, som til sammen kunne så 6 tønner korn, og holdt 11 kyr, 6 kalver, 30 sauer, 19 geiter og 2 hester. Gården hadde tålelig god åkerjord og noe tømmerskog, men terrenget langs fjorden innbød i utgangspunktet ikke til fedrift.'' ''Landskylda i Store Helland ble derfor satt til 2 våg. Grensa mellom Lille Helland og Store Helland gikk ved en bekk. Selv om de to gårdene nå var atskilte, var utmarka felles<ref>Nielssen, Alf Ragnar (2003): Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter.</ref>. | ||